Det mener i alle fall Paul Undheim bestemt. Han er født i 1941 og er pensjonist. Friskusen som daglig spaserer fra Hamnbuktvegen hvor han bor, og til Lakselv sentrum, sier han i årevis har ergret seg over utlendinger som står med kameraer og fotograferer mot flystasjonen i Lakselv.
– Når jeg sykler eller går forbi, så ser jeg ofte østeuropeere som har stoppet og fotograferer mot flyplassen. Det er russere, polakker og finlendere, skal man dømme ut fra merkene på bilene deres. Det forteller Undheim til Finnmark Dagblad.
– Jeg har sagt fra til politiet om dette. For jeg mener dette er en sak for politiet og hysj-hysj-folket som steller med det, mener pensjonisten.
PST i Lakselv
Hysj-hysj-folket, ja. Eller Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som er det offisielle navnet.
Pressetalsmann Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter bekrefter på direkte spørsmål fra Finnmark Dagblad at de franske gjestene på Banak flystasjon i Lakselv har hatt besøk av Politiets sikkerhetstjeneste.
– De har blant annet blitt informert om hvordan man anser terrorfaren er i Norge, sier Moen til Finnmark Dagblad.
Fokus på ekstremister
– Hva vi har diskutert med franskmennene, forblir et tema som vi ikke går ut med offentlig. Vi gir ikke kommentarer på dette grunnlaget. Det sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til Finnmark Dagblad.
– Folk i ekstreme islamske miljøer, som driver med terror. Det er vår hovedprioritet nå. Mange av medlemmene i disse organisasjonene har folk fra Europa. Heller ikke Norge er spart i det henseende, fastslår Bernsen.
Han sier at mellom 50–60 norske statsborgere har dratt til Syria for så å slutte seg til IS eller andre ekstreme organisasjoner.
Etterretning mot militære
Hva så med spionasje? I dagens samfunn med spionsatellitter, skulle man kanskje tro at spioner med kameraer hengende rundt halsen er avleggs. Er det spioner på yttersiden av flyplassgjerdet i Lakselv, slik Paul Undheim hevder, spør vi Bernsen. Og driver PST med kontraetterretning mot disse?
Bernsen sier at PST ikke svarer på slike spesifikke spørsmål. Men han kan kommentere spionasje generelt:
– I Norge er det et høyt etterretningsnivå. Vi vet det drives utenlandsk etterretning i Norge. Det er stabilt høy aktivitet på dette området. Det drives etterretning mot militære installasjoner og militær aktivitet. Og det drives etterretning mot norsk teknologi, fastslår han overfor Finnmark Dagblad.
Flere land involvert
Bernsen sier det er flere land enn noensinne som driver etterretning mot Norge i dag. Langt flere enn de tradisjonelle østblokklandene, som var vanlig under den kalde krigen.
– Vi ser at det er flere aktører og flere land som kaster sine øyne på Norge, sier Bernsen.
Treholt og Boland
Selv om PST ikke vil si om det er spioner i Porsanger i dag, så kan det i alle fall fastslås at en vaskeekte spion har operert i kommunen.
Fra den opprinnelig hemmelige dommen fra 1985 kommer det fram at Arne Treholt spionerte i Porsanger, og overleverte opplysninger til KGB fra et foredrag av sjefen på Porsangmoen. Treholt ble 20. juni 1985 dømt til 20 års fengsel for landsforræderi og spionasje til fordel for Sovjet og Irak.
– Fy faen! Det var han som sto og noterte så flittig på Furuhøyden! Slik reagerte pensjonert kaptein, Tor Reidar Boland fra Porsanger, da han fikk se bildene av Arne Treholt i media i januar 1984 etter pågripelsen.
Dette fortalte Boland meg, da jeg intervjuet ham i 2010, etter at deler av den hemmelige dommen mot Treholt var blitt frigitt. Da ble det offentlig kjent at storspionen også hadde operert rett utenfor vår egen stuedør i Porsanger.
Kald krig
Boland drar oss med tilbake til 1983 til Furuhøyden i Skoganvarre. På denne tiden er det kald krig i verden. Garnisonen i Porsanger (GP) på Porsangmoen er en viktig militærleir med over 1.000 mann i stående styrke.
Studenter fra Forsvarets høyskole er på besøk i leiren. Blant studentene; Arne Treholt.
I dag er Tor Reidar Boland best kjent for Finnmark Dagblads lesere som frittalende Fremskrittsparti-politiker og medlem i Stabbursdalen nasjonalparkstyre. Tilbake i 1983 er Boland våpensmed ved Luftvernbatteriet. Batteriet er underlagt sjefen på Porsangmoen, men hadde forlegning inne på Banak flystasjon.
Noterte flittig
Til ære for gjestene har man rullet ut Porsangmoens tyngste skyts: De selvdrevne haubitserne M-109 tilhørende artilleribatteriet.
Boland forteller at de seks selvdrevne artillerikanonene stasjonert på Porsangmoen hadde to oppdrag tilbake i 1983.
– Det ene var å bombardere sovjetiske tropper, dersom de kom invaderende langs veien fra Karasjok mot Lakselv. Det andre var først å beskytte, seinere å beskyte og ødelegge Banak flystasjon i Lakselv, dersom den havnet på fiendtlige hender.
Boland sier at han la merke til Treholt noterte flittig da GP-sjefen og folk fra artilleriet forklarte om våpensystemet.
– Spesielt når det ble fortalt om det norskutviklede ildledningssystemet Odin, forteller Boland.
Spionen i Bakfjord
Finnmark har også hatt sin egen spionskandale. Det er gått snart 50 år siden Selmer Nilsen fra Bakfjord ved Havøysund ble arrestert og dømt til fengsel for spionasje for Sovjetunionen. Aprildagene i 1967 satte vestfylket på hodet.
USA hadde klart å produsere et spionfly som kunne ta fotografier fra 30.000 meters høyde. Pilotene tok av fra Pakistan, fløy over russisk territorium, og tok knivskarpe bilder av Sovjetunionens mest hemmelige baser. Russernes jagerfly kunne ikke gå så høyt, og luftvernet var forsvarsløst mot slike høytflygende maskiner. U2-flyene landet ved Bodø lufthavn.
Bilder fra Bodø
Problemet var bare at Sovjetunionen manglet bevis på aktiviteten. Men så klarte russerne å treffe flyet med det de omtalte som «en ny type luftvernraketter». I ettertid har det vært spekulert i om russiske agenter fikk plassert en bombe i haleroret mens det sto på bakken ved basen Incirlik i Tyrkia, før avgang mot Peshawar i Pakistan.
U2-piloten skjøt seg ut i fallskjerm og ble straks Sovjetunionens beste trumfkort mot hovedfienden USA. Beviset var sikret, og restene av flyvraket ble sågar stilt ut i Gorkij-parken i Moskva, der folk sto i timevis i kø for å komme inn.
I tillegg hadde russerne ett av Selmer Nilsen bilder, som viste deler av et slikt fly parkert i en hangar i Bodø. På denne måten ble lille Norge involvert i et stormaktsspill verden ikke hadde sett maken til.
Polakker i bobil
Det er langt fra like mye hemmelighetskremmeri rundt de franske Rafale-flyene som har besøkt Finnmark de siste par ukene. Men også de fotograferes. Paul Undheim sier det spesielt er utlendinger i Lakselv som fotograferer flittig, når det er militære fly ved flyplassen i Lakselv.
Denne praksisen har Finnmark Dagblads reporter fått høre om fra flere militært ansatte i Porsanger, når vi snakker om løst og fast. Blant annet er en historie om et polsk par i en bobil, som var ivrige fotografer da belgiske fallskjermjegere øvde i Porsanger for et par år siden. Men ingen av de lokale militære vil stå fram i denne artikkelen med sine observasjoner.
«Rein spionasje»
Paul Undheim tror ikke utlendingene med telelinser er vanlige hobbyfotografer med interesse for fly:
– Det er rein spionasje i mine øyne, sier Undheim.
Pensjonisten sier dette har pågått over mange år.
– Men jeg synes ikke det er så framtredende i år. Tidligere år var det mye mer. Det har spaknet litt, mener Undheim.
– Men bevares, det foregår fremdeles selv om den kalde krigen er over, understreker han.