Nå får bussene i Finnmark samme nyvinning som i storbyene

Av

Bussjåfør: – Første gang jeg hørte det, skvatt jeg skikkelig

DEL

Tilbud - iFinnmark+ og eAvis i 2 måneder, for kr 99,-!

Bussene i Finnmark fikk denne uken automatisk holdeplassannonsering. Det etterlengtede tiltaket gjør det enklere for blinde og svaksynte å ta bussen. Dekningen skal bli ytterligere forbedret i tiden som kommer.

– Det har vært etterlyst en stund, men nå er det klart. Det er et nitid arbeid som har blitt gjort, forteller Steinar Johnsen, driftsleder i Boreal, som er selskapet som står bak driften av busstilbudet i Finnmark.

Systemet baserer seg på GPS-punkter for å kunne annonsere holdeplassene over høyttaleranlegget automatisk. Det er mye data som er matet inn i bussenes datamaskiner.

– GPS-punktene må være hundre prosent korrekte. Gal informasjon er enda verre enn ingen informasjon, sier Johnsen.

Holdeplassannonseringen var i gang mandag denne uken. For øyeblikket består databasen av 700 holdeplasser i Finnmark.

– Det kommer oppdateringer fortløpende. Vi vil etter hvert være oppe på 1200 punkter, sier områdeleder Jøran Hansen.

Samarbeid med Blindeforeningen

– Arbeidet startet da vi fikk anbudet på bussdrift i januar 2016, og det er gjort en kjempejobb på kort tid. Så vidt jeg vet er det ikke gjort så raskt noe annet sted i Norge tidligere. Troms begynte planleggingen i 2011, og der er det nylig kommet på plass i Harstad, sier Hansen.

Boreal har samarbeidet med Blindeforbundet for å bli kjent med hvilke behov svaksynte og blinde har når de reiser med kollektivtransport.

– Det er bra at det nå er på plass. Det er gjennom samarbeid at man får utrettet mest, fastslår styremedlem i Norges Blindeforbund Finnmark, Maureen Bjerkan Olsen.

(Artikkelen fortsetter under.)

Universell utforming

Blindeforbundet har vært en av pådriverne for å gjøre offentlig transport universelt utformet, som vil si at alle mennesker skal kunne benytte seg av transporttilbudet på en likestilt måte, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

– Vi har hatt størst fokus på holdeplassannonsering, men svaksynte har også utfordringer når det gjelder å skifte busser, som man må gjøre blant annet på Skaidi og i Olderfjord. Der kan det være litt uorganisert. Vi har allerede holdt ledsagerkurs for de ansatte på rutebåter, og nå er vi invitert til å gjøre det samme med alle bussjåførene i Finnmark. Da vil de lære hvordan de skal håndtere blinde og svaksynte passasjerer, forteller hun.

Fylkeskommunen fornøyd

Geir Ove Bakken, hovedutvalgsleder for kultur, folkehelse og samferdsel i Finnmark fylkeskommune setter pris på Blindeforbundets innsats for å skape bevissthet om behovene til synshemmede.

– Det er flott med offentlig oppmerksomhet rundt universell utforming. Det er slik som dette at blinde og svaksynte skal oppleve det, sier han.

Bakken roser også jobben som er gjort av Boreal, som har kontrakt for bussdrift i Finnmark fra 2016 til 2022.

– Universell utforming er lovfestet, og er noe som ligger inne i alle transportanbud. Det er fint at det kommer på plass såpass tidlig. Mange i Finnmark er avhengige av at dette fungerer – for eksempel har vi mange eldre som ofte bor på litt øde plasser. Det er flott at det håndteres på en god måte, og utrolig viktig at lovverket følges opp i Finnmark, påpeker fylkespolitikeren.

– Lavt volum

For bussjåfør Ronny Kjellmann har introduksjonen av holdeplassannonseringen vært litt uvant i starten.

– Det går automatisk uten at jeg gjør noe. Første gang jeg hørte det, skvatt jeg skikkelig, for jeg var jo alene i bussen, forteller han, og legger til at han tror det vil være en stor fordel for synshemmede.

Den nye lydannonseringen blir også tatt godt imot blant busspassasjerene vi har snakket med. Det er imidlertid ikke alle som er fornøyde med lydvolumet.

– For oss hørselshemmede er det umulig å høre. Men det er jo klart at det er et positivt tiltak for folk som hører, men ikke ser så godt, sier passasjer Ellen Berg-Hansen.

Det er finnmarkingen Liv Hanne Haugen som er stemmen bak annonseringene. Hun står også bak innspillingene for Troms.

– Hun har en klar og fin røst, og har gode referanser fra arbeidet i Troms. Hun har blitt bistått av samiske språkkyndige når det gjelder uttalen av samiske navn, forteller Steinar Johnsen.

Artikkeltags