Inne i fabrikkhallene på smelteverket i Nikel river svovellukten i nesa. Luften er så tung å puste i at besøkende må gå med masker.
Finnmarken kan her vise eksklusive bilder fra innsiden av Nikel-verket i byen Nikel, få kilometer fra Norge.
Bloggere ble med inn
Miljøorganisasjonen Bellona fikk denne uken tillatelse for første gang fra ledelsen i Norilsk-Nickel, som eier smelteverket i Nikel og Nikel-gruvene i Zapoljarnij, til å besøke begge anleggene. Gjennom en årrekke har miljøorganisasjonen forsøkt å komme seg inn på områdene, uten å lykkes.
Sammen med Bellona var en håndfunn populære russiske bloggere, som i både russisk og norsk målestokk har høye lesertall.
Vanskelig å komme inn
For utenlandske medier er det svært vanskelig å få tillatelse til å besøke smelteverket. Søknader må sendes selskapets hovedkontor i Moskva, og Finnmarken fikk tidligere i sommer opplyst om at det vil ta måneder med behandling for å få en besøkstillatelse.
Hvert år slipper de to industrigigantene i Nikel og Zapoljarnij ut tungmetaller og svoveldioksid i størrelsesorden 100.000 tonn. Mye av utslippene lander på norsk jord.
I hovedsak er det områdene i og rundt i Jarfjord i Sør-Varanger som er mest utsatt, fordi vindretningen fører utslippene nordover.
I Russland er det vanskelig å finne uavhengig og objektiv informasjon om industribedrifter, som utgjør store miljørisikoer, forteller Anna Kirejeva i Bellona Murmansk. Hun var ansvarlig for denne ukens besøk til Nikel-verket.
- Vi ville at bloggere fra andre steder i Russland skulle få anledning til å komme til Kolahalvøya og se forurensningene. Her kan dem se landskapet som er ødelagt, snakke med mennesker som bor i Nikel og Zapoljarnij, treffe ledelsen i Norilsk-Nickel og gjøre sine egne observasjoner av hvordan det står til med økologien, sier Kirejeva til Finnmarken.
Brukes i stålindustrien
Nikel-verket produserer nikkel, som i dag brukes som forsterkning i stålindustrien. Det brukes blant annet nikkel i rustfritt stål og panserstål.
Artikler om Norilsk-Nickel-konsernet i regulære medier i Murmansk fylke er preget av mangel på kritisk tilnærming, mener Kirejeva.
- Om noen regionale eller lokale medier skriver om Nikel-verket, er det historier om et fantastisk prosjekt selskapet har satt i gang for å bedre sosiale kår i byen. Eller at utslippene fra smelteverket er redusert, noe som ikke stemmer med virkeligheten eller offisielle måletall. Det er ikke mulig å finne objektiv informasjon om disse temaene i regionale medier, sier Kirejeva.
Norge har tidligere bevilget 270 millioner kroner i støte for å modernisere fabrikkhallene i Nikel. Slik skulle utslippene av svoveldioksid og tungmetaller reduseres.
Men pengene ble aldri brukt, og beløpet er nå trukket tilbake av norske myndigheter. Miljøverndepartementet sa i vår at dialogen med Norilsk-Nickel-konsernet om tiltak for å redusere utslippene nærmest har stoppet helt opp.
Vil ha modernisering
Bellona Murmansk understreker at miljøorganisasjonen ikke vil kreve at Nikel-verket blir stengt. Men at det blir gjort tiltak for å modernisere fabrikkene.
- Selskapet bruker mye penger på å plate nye trær og legge nytt gress på bakketoppene rundt fabrikkene. Men det stopper jo ikke utslippene. Det er en modernisering av fabrikkene som må til, og det koster mye penger, sier Kirejeva, og legger til:
- Noen ganger blir jeg overrasket over at det er nordmenn som er mest opptatt av miljøødeleggelsene i Murmansk fylke, og ikke russere selv.