Gå til sidens hovedinnhold

Slik snakker du med barn om overgrep

Artikkelen er over 4 år gammel

Forskning viser at nesten halvparten av oss synes det er vanskelig å snakke med barna om seksuelle overgrep.

Les iFinnmark+ ut året for kun 100,-:

Bestill her med Finnmark Dagblad som eAvis

Bestill her med Finnmarken som eAvis

– Det er flere måter man kan snakke med barn om overgrep. En type samtale er når man ikke har mistanke om overgrep, men at man vil lære barna om sin egen kropp og hvor grensene går.  Dette er en type samtale som er en del av barneoppdragelsen, og handler om å gi barnet en forståelse av hva som er greit og ikke greit, fortalte Nina Christine Dahl, som er rådgiver ved Barnehuset i Tromsø, til Nordlys i mai i fjor.

Hvis barnet hjemme selv spør om overgrep etter å ha hørt om det eller sett det i nyhetene, finnes det flere råd til hva man kan gjøre.

LES OGSÅ:

Barn som ser på nyhetene

Mens saken om den såkalte «Lommemann» pågikk, skrev barnepsykolog Magne Raundalen og spesialpedagog Jon-Håkon Schultz en rapport om hvordan man kan snakke med barn som har hørt om seksuelle overgrep mot barn gjennom nyhetene. De anbefaler:

  • Små barn kan i svært begrenset grad forstå nyheter. Berolige dem.
  • Det kan være nyttig å gi de større barna «knagger» slik at de kan sette ord på og bedre forstå at en person kan utføre overgrep mot barn.
  • Det er viktig å få frem at overgrep som beskrives i nyhetene er så sjeldne at man trygt kan slå av frykten.
  • Spør barn hva de har fått med seg av nyhetene og om de har noen spørsmål.
  • Ofte kan det brukes begreper i aviser og på tv som barn ikke forstår, prøv og forklar dem.
  • Anse hvilke opplysninger det er best å gi barna basert på deres personlighet og alder.
  • Vær obs på atferdsendringer.

Også Dahl forteller at det er viktig å få en forståelse av hva barnet har forstått.

– Små barn forstår ikke alltid så mye, så foreldre må gjøre det de kan for at de skal forstå hva skjer. Men det viktigste er å ikke gjøre barn utrygge. Forklar at det er veldig sjeldent at noe slikt skjer.

Hun forteller at det også er viktig å si til barnet at hvis noen gjør noe med det som gjør det engstelig, må de fortelle det til noen.

Har man imidlertid mistanke om at det kan ha foregått et overgrep, er det en litt annen type samtale man må ta.

– Da kan det være nyttig å ta kontakt med Barnehuset eller politiet. Ved Barnehuset kan vi gi konkrete råd på hvordan man kan snakke med barna, hva man kan si og hva man ikke bør si.

Hun understreker likevel at uansett hvor mye du lærer barna dine om kroppen og hvor grensene går, kan det likevel skjer overgrep.

– Det er alltid gjerningsmannen som har ansvaret når noe slikt skjer.

Vær obs på adferdsendringer

Redd Barna kom i fjor ut med en rapport om seksuelle overgrep mot barn i Norge.

Rapporten viser blant annet at 47 prosent mener at det å snakke med barn om temaet gjør barna redde. Flere mener også at oppmerksomheten skaper unødig mistenksomhet mot uskyldige voksne. Denne holdningen gjør Janne Raanes, leder for Redd Barnas Norgesprogram, bekymret.

– Vår erfaringer er at barn er kloke og at det mulig å snakke med dem om seksuelle overgrep. Ved å snakke med barn om overgrep, bryter vi ned tabuer og forteller dem at det ikke er greit. Det er de voksnes ansvar å borre i temaet. Man må stille forståelige spørsmål og ha tid til å lytte, og gjerne gjenta spørsmål. Vi vet at det skader barn mer å ikke snakke om det, enn å snakke med dem om det.

Å merke at et barn er utsatt for overgrep, er derimot ikke lett.

– Man både kan og kan ikke skjønne når et barn blir utsatt for overgrep. Enkelte ganger kan et barn være svært utagerende hvis det har opplevd noe ubehagelig, men det kan også bli veldig stille. Generelt bør man være obs på endringer i barns adferd, ikke bare kall det adferdsvansker, men undersøke om det ligger noe bak.

Samtidig som man bør snakke med barna om man mistenker noe, er det lurt å ha i hodet at det kan komme en straffesak ut av hendelsen.

– Noen ganger kan det være hensiktsmessig at foreldre spør om det barnet har fortalt, men at det da gjerne gjøres i samråd med Barnehuset, som kan gi foreldre råd hvordan man stiller gode spørsmål. Det er noen ganger slik at det er hensiktsmessig med tanke på straffesaken at man ikke spør barnet videre ut om dette, sier Dahl.

 

Kommentarer til denne saken