Seig kamp for utstoppet ulv

Mathis Mathisen Gaup vil ikke gi opp kampen for å få den utstoppede ulven som han drepte, som sin.

Mathis Mathisen Gaup vil ikke gi opp kampen for å få den utstoppede ulven som han drepte, som sin. Foto:

Artikkelen er over 11 år gammel

21. april 1974 var «Fire-Mathis» med på å ta livet av en ulv ved Iesjavri.

DEL

(Finnmark Dagblad) I mange år har Mathis M. M. M. Gaup kjempet for å få det utstoppede eksemplaret i sin eie. Uten å lykkes. Nå viser han til samisk sedvane, som han mener gir ham eiendomsretten.

– Jeg har i flere år krevd å få tilbake ulven. Jeg mener at Norges lover ikke går foran retten min til at det er min ulv. Er det ikke rett at jeg som har tatt ulven, skal få den, spør «Fire-Mathis».

Utrolig historie

Historien fra aprildagen i 1974 er nesten utrolig.

Ulven ble observert ved reinflokken til «Fire-Mathis», som da trodde det var en schæfer som hadde mistet kontakten med eieren sin.

– Jeg fulgte etter den, og den gikk inn i Ødestua, en hytte ved Iesjavri, sier «Fire-Mathis».

– Den virket redd, gikk inn i det innerste rommet i hytta og la seg under bordet. Da låste jeg døra, og dro for å hente barna som var på vannet og fisket, forteller han videre.

Da de kom tilbake, oppdaget de at dyret hadde ødelagt mye av inventaret, knust ruta, blødd en del , og stukket av.

– Vi så blodspor fra hytta, jeg ba barna om å bli igjen, og kjørte etter den. Da oppdaget jeg den ved en stein, ganske forkommen. Den hadde mistet mye blod etter skadene den pådro seg i hytta, sier «Fire-Mathis».

Han slo da det som han fortsatt trodde var en hund, med en stokk. Etter hvert kom Håkon Bang og Thorleif Kristensen fra Alta til, og hjalp til å avlive dyret.

– Først da dyret var avlivet, fant vi ut at det måtte være en ulv, sa Håkon Berg til Finnmark Dagblad onsdag 24. april 1974.

– Dyret var svært ragget og hadde bred panne og stygg kjeft, sa Berg den gangen.

Krever sedvane

«Fire-Mathis» har brukt varaordfører Nils Andersen Gaup i Nesseby, som egentlig er fra Masi, som sekretær i denne saken.

I et brev fra Mathis M. M. M. Gaup til Direktoratet for naturforvaltning datert 20. juli i fjor, står det blant annet:

«Samer i Finnmark har hatt grunnretten lenge før finnmarksloven kom, her i Finnmark. Og på grunnlag har jeg også særrettighet til vilt og naturforekomster.» I brevet vises det til to Høyesterettsdommer; Varfjellsaken og Soahpatjavrisaken. «Begge disse dommene stadfester mine rettigheter til naturressurser og til vilt og særlig ulven som egentlig har vært reineiernes fiende og «ressurs» i uminnelige tider.», står det også i brevet.

«Fire-Mathis» har også engasjert advokat Trond P. Biti ved Rettsjelpkontoret Indre-Finnmark i saken. I et brev fra ham datert 15. mars i år til Direktoratet for naturforvaltning, ber Biti om at det «vises til det rettsgrunnlag som tilsier at det ikke er ham som er den rettmessige eier av ulven.»

Biti ber også om snarlig svar.

Artikkeltags