Nye kulturtråder

STJERNEHIMMELEN er sentral i filmen fordi Anstein som liten gutt ikke forsto det hans kvenske oldemor så ivrig forklarte ham om stjernehimmelen. Alle foto: Siivet/ Anstein Mikkelsen

STJERNEHIMMELEN er sentral i filmen fordi Anstein som liten gutt ikke forsto det hans kvenske oldemor så ivrig forklarte ham om stjernehimmelen. Alle foto: Siivet/ Anstein Mikkelsen

Artikkelen er over 3 år gammel

Jakten på sin kvenske oldemors stjernehimmel var ideen bak Anstein Mikkelsens nyeste film, som er kjøpt av statskanalen NRK.

DEL

KAMPANJE: iFinnmark+ i ut året for kun 10,-

Sist helg ferdigstilte Anstein Mikkelsen sin siste film «Under en annen himmel», som etter hvert skal vises på statskanalen NRK.

Ideen til filmen fikk han da han som godt voksen lærte om den samiske stjernehimmelen, som er helt ulik den norske.

– Som fireåring sto jeg på trappa hos gammel-ämmi, altså min kvenske oldemor, i Børselv og så på stjernehimmelen. Hun pekte og fortalte, men jeg forsto ikke hva hun sa fordi hun snakket kvensk. I?dag tror jeg at hun fortalte om den kvenske stjernehimmelen, sier han om ideen til filmen.

Ansteins oldemor, Johanna Samuelsen, kjent som Anni-Ämmi, døde i 1962 da han var fem og et halvt år.

Mesterlig utført

– Jeg så en fin anledning til å fortelle om kulturer generelt, og om å trekke tråder fra den lille gården i Børselv og ut i verden. Du lærer så mye om andre kulturer ved å jobbe slik. Det er synd man ikke skjønte tidligere å spørre de eldre, sier Anstein og spoler filmen litt fram og tilbake.

Og bare slik Anstein kan formidle, kjenner man duften av stekt flyndre når øyet følger skjermen der flyndrestykket stekes på glør i svartovnen. En måte å lage mat på som var vanlig tidligere.

Ut i verden

Arbeidet med «Under en annen himmel» førte Anstein til flere land, også Ungarn, og vippebrønner er en av trådene i filmen.

– Med vippebrønnen som et spor nedover reiste vi med fly fra Tromsø til Budapest. Ved hjelp av Google-kart hadde jeg funnet en vippebrønn et sted i Ungarn. Så sto vi der på et ukjent lite sted og skulle filme i mørket, sier han. De var kommet til et nasjonalparkområde, men fikk dra inn fordi de hadde reist så langt og at akkurat den kvelden var det perfekte forhold for oppdraget.

– Der oppdaget jeg at her nord har vi stort sett stjernehimmelen i fred. Nede i Europa går det fly hele tiden, sier filmskaperen. Det ble gjort mange timers opptak i den ungarske natten.

Utfordrende

Dette er den mest utfordrende filmen Anstein har laget.

Fordi den krevde veldig mye research, han måtte selv stå kommentarene og fordi den er så personlig.

– Nå er den ferdig, og jeg tror neppe det blir flere slike filmer. Men det var absolutt verdt innsatsen. Filmen ga noen svar, og jeg har lært masse, sier Anstein.

Han fant blant annet ut at de spesielle låsene hans oldefar i Børselv laget, stammer fra Belgia via Sverige.

NRK har kjøpt filmen, men per dato er det ukjent når den skal vises.

Bokutgivelse tar tid

Mikkelsen har også gitt ut flere bøker, og nylig ble boka «Skábma» (mørketid) lansert, ti år etter at den var ferdig.

Fotografen Anstein fikk forfatteren Elle Marja Vars til å levere samiske dikt, noe han mener gir boka en ekstra dimensjon.

Bildene er mellom 10 og 20 år gamle, og er eksponert på film.

En gang var det så kaldt at filmen gikk fullstendig i oppløsning og ramlet ut som pulver.

– Jeg prøvde først å gi boka ut selv, men avviklet forlaget og lot forlaget Idut overta prosjektet. Etter å ha søkt i årevis om offentlig støtte, fikk de plutselig ja og boka kom ut i høst, sier Anstein Mikkelsen i Lakselv.

Artikkeltags