Ny hverdag for Helga Pedersen

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

– Det er mange likhetspunkter mellom å være statsråd og å ha en baby i huset. Livet er like intenst, sier nybakt mamma og Årets finnmarking 2006, Helga Pedersen.

DEL

ÅRETS FINNMARKING 2006 (Finnmark Dagblad) Mens livet som statsråd var strengt organisert med møter fra morgen til kveld, har rytmen blitt mer uregelmessig etter at lille Anna overtok som statsrådens sjef 16. desember 2006.

– Dagene går minst like fort, selv om de stort sett handler om søvn og våking, mating og bleieskift, sier Helga Pedersen.

Lys i huset

Hun trives med den nye intensiteten og liker kontrastene i tilværelsen. For avstanden er stor fra regjeringskvartalet i Oslo til hjembygda Vestertana. Men det er ikke vanskelig å finne vei og retning:

– Først kjører du forbi tre ubebodde hus. Så kommer et gult hus med lys i huset – og der bor vi, forklarer Helga.

For om det er et stykke igjen til fiskeriministerens visjon om lys i alle husan langs kysten er oppfylt, har hun og samboer Erik tent nytt lys i ett hus nede ved fjorden. Og for første gang på 15 år blir det født barn til Vestertana.

Optimist

– Jeg er en stor optimist, særlig når det gjelder mulighetene i Finnmark, sier Helga Pedersen når hun skal prøve å gjette hvorfor nettopp hun fikk flest stemmer da leserne av Finnmarken og Finnmark Dagblad skulle kåre Årets finnmarking.

Hun er overrasket over at hun gikk til topps.

– Jeg trodde det bare var idrettsutøvere som vant slike kåringer. Så dette var kjempeartig og veldig hyggelig, sier statsråden.

– Det har vært et veldig begivenhetsrikt år med mange tøffe debatter. Å få en slik anerkjennelse er en inspirasjon til videre innsats, sier topp-politikeren.

«Samedama»

At fiskeriministeren også får mye kjeft, var hun forberedt på.

– Sånn er fiskeripolitikken. Det er veldig sterke interessemotsetninger og da blir frontene skarpe, sier Helga Pedersen.

Hun ble imidlertid overrasket over at meningsmotstandere offentlig ba «samedama fare» like etter at hun gikk ut i permisjon.

– Jeg mister ikke nattesøvnen av slike utsagn, men jeg synes det er uheldig at man trekker inn etnisitet når det ikke har noe med saken å gjøre. Særlig for ungdom som ikke har et avklart forhold til hvem man er og hva man er, mener Helga Pedersen.

Hun har ikke opplevd verken at den samiske bakgrunnen eller det at hun er kvinne har blitt brukt mot henne.

– Ikke åpent i alle fall. Det betyr ikke at den typen holdninger ikke finns, men jeg har en posisjon som gjør at de fleste skjønner at det vil være lite taktisk å bruke det mot meg. Men jeg vet at andre som ikke har den posisjonen, har negative erfaringer.

Identitet

– Hva vil det si å være finnmarking?

– Jeg vet ikke om det går an å si noe generelt for generasjonen jeg tilhører, men det som kjennetegner generasjonene før oss er at de har gått gjennom veldig mange tøffe ting. Besteforeldrene mine evakuerte da faren min var tre år, onkelen min ble født i en gamme etter krigen. Jeg forstår ikke hvordan de ordnet seg i forhold til hygiene og mat. Folk har vært gjennom mye, men har taklet det veldig bra. Jeg har i alle fall aldri hørt folk gi uttrykk for bitterhet over at de mistet alt de eide, sier Helga Pedersen.

Hun tror også at finnmarkinger i enda sterkere grad enn andre er preget av naturkreftene.

– Men framfor alt er det optimismen som preger oss finnmarkinger, mener Årets finnmarking.

Laks og struktur

Hun ble kastet inn i den russiske lakseboikotten straks etter at hun ble utnevnt til statsråd i 2005, og gjorde vedtak om strukturpause. Laksekonflikt og strukturdebatt har også preget 2006.

– En sak som har fått mindre oppmerksomhet og som jeg er veldig stolt av, er at vi utnevnte historiens første kvinnelige kystdirektør. Når det gjelder å få flere kvinner inn i fiskerinæringa og forvaltningen, har vi ikke kommet så langt som jeg ønsker, derfor var kystdirektøren en viktig brikke, sier Helga Pedersen.

Pause og planer

Selv om hun nå har tatt en pause fra jobben og ikke deltar i den fiskeripolitiske debatten, lister ministeren raskt opp saker som hun gleder seg til å ta fatt på i 2007.

– Vi skal konkludere i struktursaken før jeg er tilbake, og kommer også med melding om kongekrabben. Konkurransekraften i havbruksnæringa er en annen stor sak som vi jobber med, sier regjeringens yngste medlem.

Hun synes det har vært godt med en pause fra den aktive politikken.

– Etter å ha drevet med politikk på heltid siden 2003, har det vært nyttig å se ting litt utenfra. Jeg har rett og slett fulgt nyhetsbildet som Helga Pedersen og ikke som kyst- og fiskeriminister og fagstatsråd.

Hun tror året vil bli preget av klimadebatt og hun ser fram til høstens valg.

– Det blir et spennende valg hvor de ideologiske forskjellene vil komme tydelig fram, spår statsråden.

Framtidsplaner

– På det private plan gleder jeg meg til å bli enda bedre kjent med Anna og se hvordan hun utvikler seg. Og på gården skal vi ruste opp fjøset og gjøre plass for flere dyr, forteller Helga Pedersen.

Det blir imidlertid mindre tid til å være hjemme i Vestertana i tida som kommer. Når permisjonstida er over, blir Oslo base for den lille familien. Der bor også Helgas bror med en litt eldre baby og Eriks søster, og på Hadeland har Anna to besteforeldre og en oldemor.

– Det er godt å ha et familienettverk rundt seg når man får barn. Men det er tøft å tenke på at Annas første ord blir på østandsdialekt, sier finnmarksmammaen.

Hun håper imidlertid på plass i den samiske barnehagen i Oslo, slik at datteren kan få inn dette språket også.

Livet med barn

Men fram til påske skal Helga Pedersen være mamma på heltid og kose seg hjemme i Vestertana.

– Alle snakker om at livet blir totalt forandret når man får barn, og det gjør det selvfølgelig. Samtidig føles det veldig naturlig at Anna er her og er en del av hjemmet vårt.

– Har det å bli mor endret perspektivet ditt på noen områder?

– Det er det sikkert for tidlig å si noe om. Flere har sagt at man reagerer sterkere på å se at andre unger har det fælt når man selv har barn som har det trygt og godt. Det er det kanskje noe i.

Artikkeltags