(Finnmark Dagblad)

Onsdag i forrige uke ble en den middelaldrende, opprinnelig fra Kirkenes, seint vil glemme.

Etter forgjeves å ha ventet på utbetaling til livsopphold utover avtalt dato, drev sulten henne til å naske en pakke seifilét til 50 kroner på Coop Mega i Karasjok.

– Først spurte jeg betjeningen om å få krite fisken, men det var det bare bedrifter som kunne. Sulten som jeg var puttet jeg pakken innenfor jakka, forteller kvinnen til Finnmarken.

Kvinnen er i en rehabiliteringsfase etter langvarig rusmisbruk, og har holdt seg nøktern i sju måneder.

– Uansett var det tydelig at jeg var under oppsikt, og ble tatt i det de kalte en rutinekontroll. Deretter bar det inn til butikksjefen der jeg selvsagt la alle korte på bordet.

Hun har forståelse for denne reaksjonen, men ikke for oppfølgingen.

– Kort tid etter at jeg ble tatt kom to lensmannsbetjenter som tok meg til lensmannskontoret, der jeg ble satt i glattcelle, forteller den tidligere flyvertinnen.

Til Kirkenes

Etter noen timer i glattcella i Karasjok fikk kvinnen beskjed om at hun skulle til Kirkenes for å framstilles for varetekt.

– Jeg måtte dra i skuterdress og skaller og fikk ikke anledning til å ta med meg noe før jeg ble skysset av to lensmannsbetjenter til Kirkenes i politibilen, forteller hun.

På politistasjonen i Kirkenes avgjorde en politijurist at hun også der måtte tilbringe natta i glattcelle.

– Først dagen etterpå fikk jeg mat av en hyggelig politimann, som faktisk kom med pizza.

Hun måtte tilbringe to netter i glattcella i Kirkenes før hun ved hjelp av advokat Andreas Hegg slapp ut.

– Hadde ikke Hegg kommet på banen vet jeg ikke hvor lenge jeg hadde måttet sitte på glattcella grunnet de 50 kronene fisken kostet, sier hun hoderystende.

På gata

Fredag kveld klokka ti, ni timer etter rettsmøtet, ble kvinnen omsider sluppet fri.

– I 28 kuldegrader uten ett øre i penger var jeg så fortvilet at jeg begynte å haike, og fikk sitte på med politiet til Hesseng, før jeg kontaktet Hegg, som fikk politiet til å ordne med hotell og matservering.

Lørdag ble hun hentet av to lensmannsbetjenter fra Tana, som kjørte henne tilbake til Karasjok.

– Her er det virkelig god grunn til å stille spørsmålstegn ved ressursbruken i forhold til forseelsen, sier førtifemåringen oppgitt.

Hun lurer samtidig på hvorvidt hun ville fått samme behandling dersom hun ikke var rusmisbruker.

– Det vil jeg aldri få svar på, men det er betimelig å stille spørsmålet, mener kvinnen, som nekter å la seg knekke av politiets framferd.

– Samtidig er vel ikke slike opplevelser rehabiliteringsfremmende akkurat, og politiet bør virkelig skamme seg over å ha gått langt over streken, mener kvinnen.

Gjentakelsesfare

Politimester Håkon Skulstad tar ikke selvkritikk på begjæringen om varetekt, selv om politiet ikke fikk medhold i tingretten.

– Vi anså faren for gjentakelse for å være høy, ikke minst med tanke på at kvinnen står tiltalt for en rekke forhold der nasking utgjør brorparten, sier han til Finnmarken.

– Men er det ikke litt drøyt å sette inn personer på glattcella og be om varetekt etter nasking av fisk til femti kroner?

– Isolert sett ville ikke nasking av fisk for femti kroner ført til begjæring om varetekt, men vi ba om dette for å stoppe hennes kriminelle virksomhet, sier politimesteren.

Beklager

Politifullmektig Johan Eggen beklager imidlertid at kvinnen ble løslatt uten å ha blitt sikret overnattingsmuligheter og tilgang på mat.

– Jeg beklager sterkt at hun grunnet en glipp ikke fikk en rekvisisjon på dette. Da hennes advokat gjorde oss oppmerksom på forholdet bestilte vi imidlertid rom på hotell, og etter en halvtime kunne hun ta inn på Barents Frokosthotell.

– Dette burde absolutt ikke skjedd, sier Eggen.