Nærmere landing på Grøtnes

¿ Vi nærmer oss målet med Grøtnes, sier John Wahl, medlem i det interkommunale flyplassutvalget. Foto: Eirik Palm

¿ Vi nærmer oss målet med Grøtnes, sier John Wahl, medlem i det interkommunale flyplassutvalget. Foto: Eirik Palm

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Vinden blåser riktig vei for politikere og næringsliv som vil ha ny flyplass for Hammerfest-regionen. Men ennå er det ikke sikre data for sikt og skyhøyde.

DEL

(Finnmark Dagblad) En ny rapport fra Meteorologisk Institutt bekrefter at Grøtnes midtveis mellom Hammerfest og Kvalsund ligger gunstig til for en ny flyplass. Den forrige rapporten slo fast at hovedvindretninga er gunstig og at det er liten turbulens i det aktuelle området.

Nærmere

– Med min ringe kunnskap om meteorologi, så tror jeg at vi nærmer oss målet med Grøtnes, sier John Wahl, medlem i det interkommunale flyplassutvalget.

Dagens flyplass har klare værbegrensninger etter flere ulykker de siste ti årene. Politikerne ønsker seg ny flyplass, og resultatene fra Grøtnes så langt må være oppløftende lesning:

* Den planlagte rullebanen ligger i sør/sørøstlig og nord/nordvestlig retning ved Grøtneset. Hovedvindretninga følger i stor grad baneretninga.

* Siden målingene startet i januar 2007 har det også vært få dager med sterk vind.

* Det er lite turbulens på Grøtneset. Den såkalte kastfaktoren ligger på 1,5 på skalaen, det er det samme som på en gjennomsnittlig flyplass.

Usikkert

Skyhøyden er imidlertid usikker. Meteorologisk Institutt mener det ikke er mulig å lage en skyhøydeanalyse på grunnlag av dataene fra Grøtneset, og anbefaler at det settes opp nytt måleutstyr for formålet.

Det svekker imidlertid ikke troen til flyplassutvalget. I følge Wahl ønsker de å møte direktøren for de regionale flyplassene tidlig i mai.

Nå vurderer utvalget å ansette en person til å jobbe med flyplassprosjektet på heltid.

Spleiselag

Men det er et dyrt prosjekt, og prisen for en ny flyplass er i dag antatt å ligge et sted rundt 800 millioner kroner. For å slippe å vente på pengene, jobbes det med å skaffe privat kapital. Oljeselskapene StatoilHydro og Eni Norge bli blant andre invitert til å delta i finansieringa.

– En løsning er en offentlig/privat utbygging og at Avinor kjøper det tilbake etter et visst antall år. Vi prøver å få mest mulig penger fra Stortinget og følger så etter med private finansører, sier Wahl.

Avviser ikke

Avinor-sjef Sverre Quale følger prosjektet på Grøtnes, og han utelukker ikke forslaget om en kombinert statlig og privat finansiering eller forskuttering.

– Jeg vil ikke det, for det har å gjøre med fleksibilitet og muligheten til å kunne få til ting sammen, har han uttalt til NRK Nordnytt nylig.

Artikkeltags