Nå kan Signe vinne Nordisk råds litteraturpris

Artikkelen er over 5 år gammel

Barneboka "Mánugánda ja Heike" er nominert.

DEL

(Finnmarken) I slutten av mai ble det klart at nessebykvinnen, sammen med illustratør Sissel Horndal fra Mørsvikbotn i Nordland, er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2013 for barne- og ungdomslitteratur, med boka "Mánugánda ja Heike", som oversatt til norsk betyr "Månegutten og Heike".

Spennende dag

I morgen, onsdag, deles prisen ut i Operaen i Oslo. Der er Iversen en av 14 kandidater til den nystiftede prisen.

– Det blir jo en spennende dag, selvfølgelig. Det blir stort. jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan det blir, sier forfatteren til NRK Nordnytt.

Testet på datteren

Ifølge NRK var det Signe Iversens datter, den ikke ukjente vokalisten Agnete Johnsen, som i disse dager er aktuell med Stjernekamp på NRK, som først fikk høre historien om månegutten og Heike.

– Jeg fortalte den historien til datteren min som var begynt på skolen. Det var vel i første eller andre klasse. Vi hadde ikke så mange samiske barnebøker da. Den ene boka vår hadde vi lest så mange ganger. Og da tenkte jeg at kanskje jeg bare skal lage en fortelling til henne som jeg forteller på samisk. Og det gjorde jeg da på kveldene, forteller hun til NRK Nordnytt.

Skrevet på samisk

Boka handler om gutten Heike, som bor på et lite sted ved havet. Ettermiddagene føles lange uten venner å leke med. Dette forandrer seg da en uventet venn dukker opp. Mánugánda er fra en annen verden. Han er skadet da Heike finner han. Gutten hjelper sin nye venn og de blir kjent med hverandres verdener. Etter en lang dag med lek, så må Mánugánda dra hjem til sine, men han lover å komme tilbake til Heike.

Dette er Samisk Forfatterforenings begrunnelse for nominasjonen:
En lettlest bok for aldersgruppen 3 – 6 år. Boken behandler ensomhet. Heike bor på et lite sted. Han er som regel ensom på ettermiddagene. Så dukker ensomhetens beskyttelse opp, som oppleves for leseren som håp. Et vesen fra et annet univers enn gutten Heike. Mánugánda / månens sønn dukker opp. Dette vesenet er vennlig og har annerledes form, men kan likevel kommunisere med hovedkarakteren. Fra gammelt av har samene trodd på beskyttelse i metall og de underjordiske vesener. Teksten underbygger dette uten å si det direkte. Samene har trodd på kommunikasjon med andre verdener eller såkalte sfærer. Gutten Heike er er utvalgt. Det fine og nære i boken er vennskapet mellom Heike og Mánugánda, og at de får utforske hverandres universer på en måte som lokker leseren med. Det beste er likevel at boken kan leses og forstås av alle barn uansett kulturtilhørighet. Leseren blir kjent med lek i fjæra og får et innblikk i utforsking av lekemuligheter med gjenstander fra naturen. At hovedkarakterens nye venn ikke reiser for godt, gir leseren en opplevelse av godhet. Leseren kan leve seg inn i landskapet ved hjelp av illustrasjonene som gir dybde og forstålse til teksten. Man har mulighet å samtale om bokens innhold sammen med barna, fordi illustrasjonene gir publikum en særdeles visuell åpning til historiens univers.

Artikkeltags