Mindre kreft i nord

GODT: - Positivt, synes kommuneoverlege Frode Øverjord (til venstre) i Alta. Her med anestesilege Mads Gilbert, UNN. Arkivfoto: Oddgeir Isaksen

GODT: - Positivt, synes kommuneoverlege Frode Øverjord (til venstre) i Alta. Her med anestesilege Mads Gilbert, UNN. Arkivfoto: Oddgeir Isaksen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

For en gangs skyld er det i Finnmark at det er best.

DEL

Tilbud - iFinnmark+ og eAvis i 2 måneder, for kr 99,-!

Forekomsten av kreft blir mindre jo lenger nord i landet du kommer.

Dette mønsteret framgår av de nye folkehelseprofilene fra FHI (Folkehelseinstituttet). Krefthyppigheten i Troms ligger nesten sju prosent under landsgjennomsnittet, mens Finnmark ligger nesten 13 prosent under og er best i landet.

– Endelig var vi i Finnmark på den positive siden, når det gjelder all slags statistikk, sier kommuneoverlege i Alta, Frode Øvrejord, litt humrende.

Godt å ha dårlig sommer

Tallene baserer seg på registering av nye krefttilfeller i tiårsperioden fra 2002 til 2011. De viser blant annet følgende for Finnmark:

  • 23 prosent lavere forekomst av tykk- og endetarmskreft enn gjennomsnittet for landet
  • 25 prosent lavere forekomst av prostatakreft
  • 21 prosent lavere forekomst av brystkreft

Kommuneoverlege Øvrejord har ikke fått satt seg godt nok inn i tallene, men kan kommentere litt når det gjelder årsaker til kreftnedgang.

– Vi vet jo at når det gjelder brystkreft er det bedre jo tidligere man ammer og føder for å unngå det. Vi har ikke så mange i høy alder som føder i Finnmark. Generelt tar mange høy utdannelse og føder barn etter det, men foreløpig gjør vi det omvendt her i fylket, sier Øvrejord.

Også mindre føflekkreft

– Det er også bare halvparten så mye føflekkreft i Nord-Norge som i landet for øvrig, opplyser forsker Steinar Tretli i Kreftregisteret. Det siste kan rett og slett forklares med at vi har mindre sol å steike oss i her nord.

– Naturen legger begrensninger på hvor mye ultrafiolett stråling vi får når vi sitter der på sparken, smiler Hovda-Lien.

Finske gener?

Forskjellene i forekomsten av de andre krefttypene er vanskeligere å forklare.

– Men det er riktig at særlig Finnmark peker seg ut. Når det gjelder prostatakreft kan det både ha sammenheng med at man i mindre grad driver slik testing der oppe, men det kan også være genetiske forhold som spiller inn, sier Tretli. Nærmere bestemt et større innslag av samisk og kvensk befolkning.

– Vi ser jo at finske menn har den laveste forekomsten av prostatakreft i Norden, så det kan hende det er en sammenheng.

– Sitter på rumpa

Ellers sier Tretli at det er vanskelig å forklare forskjellene.

– Hva med fysisk aktivitet? Folk i Finnmark har vel i større grad fysisk arbeid, både på havet og på vidda?

– Ja, de sitter nok mer på rumpa i sør. Fysisk aktivitet skal være mest gunstig i forhold til tykk- og endetarmskreft. Det kan være noe i det, men personlig mener jeg det ikke er så sterke beviser for at fysisk aktivitet reduserer kreftrisikoen.

Uansett viser altså tallene 23 prosent lavere forekomst av nettopp denne krefttypen blant folk i Finnmark.

– Det er mulig at et større innslag av fisk i kostholdet kan være med å redusere forekomsten av tykktarmskreft, sier Aslak Hovda-Lien.

Når de gjelder brystkreft, så kan risikoen for dette ifølge Kreftforeningen reduseres gjennom å føde barn før man blir 25 år, føde flere barn og å amme. I?tillegg kan kosthold og fysisk aktivitet redusere risikoen.

Lungekreft er unntaket

Men tallene viser også at det er en krefttype som er mer utbredt i Finnmark enn ellers. Det er lungekreft, med 27 prosent høyere forekomst. Og denne forskjellen har en enkel forklaring.

– De har vært harde på tobakken der oppe, sier Steinar Tretli.

Kreftkoordinator i Hammerfest, Ingrid Gebhardt Reite, påpeker også dette unntaket i statistikken.

– Det kan ha noe med tradisjoner innen røyking. Flere kvinner får lungekreft nå enn før, sier Reite.

Men hun sier også at vi må være kritisk til hvordan statistikken hentes inn.

– Det spørs også om det er færre som får diagnose, og oppdager kreften. Men når det gjelder prostatakreft får flere diagnosen, og det er flere som tester seg, sier Reite.

Når det gjelder nedgang i bryskreft, sier hun at det også kommer an på hvor mange barn kvinner får, og hvor lenge man ammer. I stillingen som kreftkoordinator har hun kontakt med folk fra de får første mistanken om kreft.

– Jeg har kontakt med noen allerede fra mistanken om kreft kommer. Deretter fra hele forløpet i mistanken til behandling, og oppfølging ved friskemelding for å si det sånn, sier Reite.

– Hvordan tar folk kreftbeskjeden?

– Det er en krise i seg selv å få en slik beskjed eller mistanke. Det er en personlig krise både for den som er syk. Nære pårørende og venner er også rammet, sier Reite.

Så mange rammes i kommunene (nye tilfeller av kreft pr. 100.000):

Gamvik 597,1
Hasvik 572,4
Lebesby 541,3
Alta 530,7
Båtsfjord 528,6
Hammerfest 528,2
Vadsø 506,6
Vardø 497,9
Nordkapp 492,7
Sør-Varanger 486,3
Berlevåg 484,3
Loppa 480,9
Kvalsund 473,1
Nesseby 462,5
Måsøy 459,0
Porsanger 440,1
Karasjok 418,9
Tana 373,7
Kautokeino 367,5
Finnmark totalt 492,6

Artikkeltags