NETTAVISEN: Den såkalte Flynn-effekten er et fenomen som viser at IQ-scoren i verdensbefolkningen, i ulik grad, har vist seg å bli høyere over en tidsperiode på 70 år. Men ny norsk forskning viser imidlertid at denne trenden har snudd i Norge.

Norske forskere ved Frischsenteret har i en ny studie analysert resultatene fra evnetester til 730.000 unge, norske menn som har vært på sesjon i Forsvaret i perioden 1980 til 2009.

Forskerne påviste i studien, som ble publisert i tidsskriftet PNAS mandag, at det har vært en gradvis nedgang i IQ-scoren blant unge tjenestepliktige menn i Norge som er født etter 1975.

– Det at Flynn-effekten har avtatt og til dels snudd blant annet i Norge har vært vist før – og ble også omtalt i norske aviser i fjor. Vi har sett på evnescorene fra Forsvaret for flere årskull enn det som er blitt analysert tidligere. Alle som går på sesjon, måtte ta tre tester i matte, ordforståelse og geometri. Vi har bare hatt tilgang til totalscoren, sier seniorforsker ved Frischsenteret ved Universitetet i Oslo, Ole Røgeberg, til Nettavisen.

– Evnescorene fra Norge var en av kildene som tidlig viste at det var en positiv utvikling i IQ-scoren i forrige århundret. Men de som ble født i 1975, nådde toppen. Følger du IQ-scoren lenger fram i tid, er det en nedgang, sier Røgeberg.

– Etter 1975-kullet snudde utviklingen i Norge
Forskning viser at gjennomsnitt-IQ-en i snitt over ulike land steg med om lag tre prosentpoeng hvert tiår siden andre verdenskrig. Men etter 1975-kullet snudde utviklingen i Norge, ifølge studien.

Studien «Flynn effect and its reversal are both environmentally caused» viser at den målbare IQ-en til norske menn er lavere i dag enn det var hos deres fedre da de var på samme alder.

Studien viser for eksempel at de som er født i 1991, scoret omtrent fem prosentpoeng lavere enn dem som er født i 1975, skriver The Times.

– Vi ønsket å se på årsakene til at IQ-scoren går opp og deretter ned. Det er mange ulike teorier som har blitt foreslått, og vi var særlig nysgjerrig på å se nærmere på nedgangen, og hva den skyldes, sier Røgeberg.

– Skyldes det miljøfaktorer og ikke gener

Røgeberg sier at faktorer som bedre ernæring. bedre folkehelse og økt tilgang til masseundervisning kan være årsaker til økt IQ-score hos nye generasjoner. Det er imidlertid gjort mindre forskning på å forklare nedgangen i IQ-scoren.

– Det har vært en hypotese om at de som har lav IQ får flere barn enn dem som har høy IQ, og at fallet derfor skyldt es genetisk endring i befolkningen, sier Røgeberg.

– Den forklaringen kan vi utelukke. Og grunnen til det er at vi ser samme oppgang og nedgang når vi ser på scorene innad i familien. Hvis vi sammenligner scoren til Per som er født i 1968 med scoren til broren Ola som er født i 1972, og vi ser på denne forskjellen over mange familier, kan vi undersøke om forskjellene over tid også viser seg innad i familier med samme foreldre. I så fall skyldes det miljøfaktorer og ikke gener, sier han.

– Hvis utviklingen skyldtes at det er en endring i hva slags folk som får barn, skulle vi ikke sett endringene innad i familien. Vi finner derimot den samme utviklingen også mellom brødre i samme familie, sier Røgeberg.

– I det norske tilfellet har denne testen som er brukt i Forsvaret, vært uendret siden 1950-tallet. De som gikk på sesjon scoret bedre og bedre for hvert år, helt fram til 1975-kullet, og da begynte de å score dårligere, sier han.

– Lesetid erstattet av TV-titting

Røgeberg peker på at det er flere ulike teorier som fortsatt er aktuelle, som at nedgangen i den målbare IQ-scoren skyldes at stadig nye generasjoner erstatter lesing med for eksempel TV-titting.

– Det er én forklaring som har blitt foreslått. Tre norske forskere ved Frischsenteret publiserte en studie om kabel-TV og IQ-score. De mener å kunne se at det er en negativ effekt av IQ-utviklingen på de stedene kabel-TV kom først i Norge. Teorien er at lesetid ble erstattet av TV-titting. Det er ikke nødvendigvis sånn at man blir dummere av å se på TV, man blir bare ikke så smart som man blir av å lese.

– Det man kan slå fast er at man scorer dårligere på disse evnetestene enn før. Det kan man si med sikkerhet. Men denne testen ble utviklet på 1950-tallet, og hvis du lager en test på ordforråd på 1950-tallet, så er det ikke sikkert at det er de samme fremmedordene som burde være med i dag.