Menigheten tar oppgjør

Tirsdag var det møte i Elvebakken menighetshus for å diskutere den siste ukens medieoppslag.

Tirsdag var det møte i Elvebakken menighetshus for å diskutere den siste ukens medieoppslag. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Tror på ofrenes historier.

DEL

KAMPANJE: iFinnmark+ i ut året for kun 10,-

Styret i Elevbakken læstadianske menighet gir sin støtte til predikantsønnen som mandag sto fram i Finnmark Dagblad og fortalte om mishandling. Menigheten ønsker mer åpenhet framover.

LES OGSÅ: – Min sønn må ha en lidelse

Etter at Finnmark Dagblad omtalte saken sist lørdag, mandag og tirsdag, hadde styret i menigheten møte hele tirsdag for å diskutere medieoppslagene.

LES OGSÅ: Prest kjenner til mishandling

Historien om den finske bedehusskandalen, og predikantsønnen som i ettertid sto fram med sin historie om oppveksten på Elvebakken, har rystet menigheten.

Tilstede i menighetens møterom denne tirsdagskvelden er styreleder Håkon Olsen, nestformann Arne Kristian Arnesen, styremedlem Johan Kristensen, styremedlem Ole Christian Arnesen og styremedlem Tormod Hansen. De snakker her med én stemme til Finnmark Dagblad.

Sjokkert

– Folk har vært sjokkerte. Det som har kommet fram om saken i Finland, har vært vanskelig å tro og ta inn over seg.

Læstadianerne i Alta har tette bånd til læstadianermiljøet i Finland. De ble informert om forholdene fra menigheten i Jakobstad da skandalen først ble kjent.

– Den offisielle uttalelsen fra Jakobstad ble lest opp i vår forsamling. Saken og behandlingen ofrene har vært utsatt for, er av en slik art at det er vanskelig å tro. Men det er viktig å tro ofrene som står fram, understreker styret.

– Det vitnesbyrdet som barna selv har gitt er sterke og tunge historier.

Menigheten har ikke foretatt seg noe offisielt i forhold til saken.

– Vi vet i dag at ofrene i Jakobstad har det veldig vanskelig. Vi har fått kjennskap til dette i den senere tid, og vi tror dem og støtter dem. Vi støtter mye av det arbeidet som nå gjøres i Finland. Vi er ikke informert om alle de forskjellige omleggingene og har ikke mulighet til å ta stilling til dem, men i forhold til arbeidet for å bedre barns sikkerhet etter bedehusskandalen, er vi positive.

Som det framkommer i finske medier har noen av overgrepsbarnas foreldre kjent til overgrepene.

– Det at det fantes foreldre som hadde kjennskap til overgrep mot sine egne barn, og ikke tok affære, er dypt klanderverdig. Det er en kristen plikt å si fra når slike ting skjer. Dette bør menigheter, ikke bare vår, ta lærdom av.

Manipulasjon og predikantstyre

Påstander har blitt fremmet i kjølvannet av skandalen i Finland om at en mindre krets av maktpersoner i det læstadianske miljøet har forsøkt å bagatellisere og dysse ned skandalen. En metode skal være å kalle ofrene psykiske syke og slik så tvil om deres troverdighet.

– Dette kjenner vi dessverre igjen. Det er en helt åpenbar manipulativ metode som vises her - som vi tar avstand fra.

Finnmark Dagblad kjenner til at det har kommet flere bekymringsmeldinger om at maktpersoner har fått ta seg til rette i miljøet. Allerede i 1999 ble det sendt et lengre brev til menigheten som kritiserte slike forhold. Brevet ble den gang lagt til side. Personene bak brevet løsrev seg fra miljøet.

Siden den tid har det kommet et nytt styre på plass. De vedkjenner at det har vært usunne elementer i menigheten.

– I vår menighet har vi hatt hva vi kan registrere som et predikantstyre, som ikke har vært bra. Nå prøver vi å få til et menighetsstyre isteden. Vi er alle tjenere, og det er ikke sunt når det samles for mye makt hos få personer. Du kan sammenligne dette med når politikerne begynner å tjene seg selv. Da mister de sin funksjon.

Styret understreker viktigheten av et åpent og forutsigbart samfunn.

– Kristendommen er ikke slik at man blindt skal følge noen få. Den skal ta demokratiske hensyn på bibelsk grunn, og slik skal vårt trossamfunn være. Vi må ha åpenhet og forutsigbarhet. Maktpersoner må ikke lenger få innpass!

LES OGSÅ: Les mer i Finnmark Dagblads avisutgaver eller PDF-sider i FDs e-avis.

Predikanten brukes ikke lenger

– Hvordan forholder styret seg til predikantsønnens historie om mishandling i sin oppvekst på Elvebakken?

– Vi så ikke dette. Disse barna lekte med våre barn. Det er som sønnen sier. Hadde vi spurt ham for seks syv år siden hadde han beskrevet en velsignet barndom, men vi tror på historien han beskriver i dag.

Allerede før predikantsønnens historie og saken fra Finland, ble det gjort grep i forhold til den aktuelle predikanten.

– Vi har gjort et vedtak, før skandalen ble kjent i media, om ikke å bruke ham i vår menighet.

– Hvorfor det?

– Sønnens historie har vi ikke hatt noen kjennskap til før nå i år. Det var en helhetsvurdering ut i fra også andre forhold.

Den aktuelle predikanten flyttet sitt virke til et tettsted utenfor Alta for flere år siden. Der er han predikant for en menighet på rundt 100 mennesker. I løpet av de fire siste årene har predikanten, som tidligere virket på Elvebakken, bare preket i sin gamle forsamling få ganger.

En sunn og edruelig kristendom

I tillegg til predikantssønnens historie vet Finnmark Dagblad at det er kommet en melding til menigheten om andre barn på Elvebakken som har vært utsatt for vold i hjemmet, og som lider i etterkant. Dette er informasjon som blant annet har blitt lest opp på forsamlingsmøter, senest i februar. De barna har følt at de ikke har blitt trodd i menigheten, men dagens styre vil ta affære.

– Vi tar dette på ytterste alvor, og vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe dem. Vi vil stå for en sunn og edruelig kristendom.

Styret håper at en slik mediesak, som dette er blitt, ikke bare vil virke ødeleggende, men også kan føre noe godt med seg. De understreker at døren til Elvebakken menighet er åpen for alle som har behov.

– Vi vil være der for dem som nå trenger hjelp framover.

Artikkeltags