Lav lederlønn i Finnmark

- Det er naturlig at lederlønnen er høyere i fylker med mange innbygger, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne.

- Det er naturlig at lederlønnen er høyere i fylker med mange innbygger, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Tjener årlig 81.700 i snitt mindre enn ledere i Akershus.

DEL

(Finnmark Dagblad) Det er store geografiske forskjeller i norske lederlønninger. Ledere i Finnmark har en snittlønn på 446 900 kroner, og tjener årlig 81 700 mindre enn Norges best betalte ledere.

Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av organisasjonen Lederne. Mens ledere i Akershus tjener 110 prosent over lønnsgjennomsnittet, befinner Finnmarks-ledere seg i motsatt ende av skalaen.

Dette kommer fram i den årlige undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer, som er utført blant 3.460 ledere og mellomledere over hele landet.

Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener lønnsforskjellene i stor grad skyldes konkurranse om arbeidskraften i de større fylkene:

– Målingene våre avslører at de mest befolkningsrike fylkene huser Norges best betalte ledere, sier han.

Snittlønn ledere og mellomledere i norske fylker:

  1. Akershus 528.600
  2. Rogaland 509.30
  3. Oslo 509.200
  4. Hordaland 502.300
  5. Sør-Trøndelag 493.300
  6. Sogn og Fjordane 492.500
  7. Møre og Romsdal 489.200
  8. Vest-Agder 474.900
  9. Telemark 472.700
  10. Troms 467.800
  11. Buskerud 465.100
  12. Nord-Trøndelag 452.300
  13. Østfold 450.700
  14. Vestfold 450.600
  15. Aust-Agder 448.400
  16. Nordland 447.900
  17. Finnmark 446.900
  18. Oppland 421.000
  19. Hedmark 416.000

(Kilde: Norsk Ledelsesbarometer 2010 fra Lederne)

Stor bedrift = høy lønn

Undersøkelsen avdekker også en klar tendens til at lederlønningene øker i takt med bedriftens størrelse.

Lederlønnen i en bedrift med 1-10 ansatte ligger i snitt på 435.000 kroner, mens en leder i en bedrift med over 1.000 ansatte i snitt tjener 666.000 kroner i året.

Konkurranse

Brekke mener at det er en naturlig sammenheng mellom bedriftens størrelse, hvor den ligger i landet og hva lederen tjener.

– I befolkningsrike fylker er det naturlig nok flere arbeidsplasser og større bedrifter. En konsekvens av dette er økt lønn fordi konkurransen om de beste hodene er hardere. I tillegg har de store selskapene større inntjening, som gir bedre lønnsevne, sier han.

Høyere kostnader

Forbundslederen understreker at det ikke bare er lederlønninger som er på topp i de mest befolkningsrike fylkene.

– Kostnadsnivået er ofte i øvre del av skalaen i fylker med høy befolkningstetthet, sier han.

Lønn som fortjent?

Derimot ser ikke Brekke nødvendigvis noen sammenheng mellom dyktighet og lønn.

– Vi har mange gode ledere som ikke ligger på lønnstoppen. Lønnen er et resultat av konkurransesituasjonen der bedriften ligger, og de årlige lønnsøkningene kommer som en følge av det, sier han, og legger til at det er spesielt naturlig at sjefer med stort personalansvar får høyere lønn. (ANB)

Artikkeltags