Slik vil Fylkesmannen ha kommunekartet

Fylkesmannen i Finnmark har gitt sin tilrådning om hvilke kommuner som bør slås sammen. To av dem har funnet sammen frivillig, mens syv kommuner kan sendes inn i «ekteskap» under tvang.
Publisert
DEL
Fylkesmannen i Finnmark har gitt sin tilrådning om hvilke kommuner som bør slås sammen. To av dem har funnet sammen frivillig, mens syv kommuner kan sendes inn i «ekteskap» under tvang.

Fylkesmannen i Finnmark presenterte fredag 30. september 2016 sin tilrådning til hvilke kommuner som bør slås sammen. Kun to kommuner i Finnmark har funnet hverandre frivillig. Fire har åpnet for å finne en partner, uten å finne en partner. De øvrige har sagt nei til sammenslåing.

Nå tilrår Fylkesmannen at 6 av disse finnmarkskommunene slås sammen til 4. I tillegg tilrår fylkesmennene i Troms og Finnmark at en kommune i Troms slås sammen med to av finnmarkskommunene som er omfattet.

SE DIREKTESENDING: Slik vil Fylkesmannen ha Finnmark

SLIK VURDERER FYLKESMANNEN DIN KOMMUNE: – Bekymringsfullt, mangelfullt, mangler kunnskap og kompetanse, sårbart, lite fagmiljø

Her er tilrådningen fra Fylkesmannen

Hammerfest og Kvalsund

«Hammerfest og Kvalsund kommuner har fattet vedtak om sammenslåing

Fylkesmannen vil dermed fremme tilrådning om at Hammerfest og Kvalsund blir en kommune innen 2020.

Måsøy kommune har sammen med de nevnte kommunene deltatt i reformprosessen fram mot endelige vedtak i kommunestyret. De har vurdert hvorvidt disse skulle være med å danne en ny kommune med Kvalsund og Hammerfest. Basert på et enstemmig nei i kommunestyret, samt om lag ¾ flertall i folkeavstemming for å fortsette som egen kommune, har Måsøy trukket seg fra videre samarbeid.

Fylkesmannen har i møte med formannskapet medio september reist spørsmål om hvorvidt kommunen bør gjenoppta arbeidet i lys av forlenget frist ut året. Måsøy kommunestyre vil formelt ikke behandle dette før medio oktober, men på bakgrunn av tilbakemeldinger om kommunens standpunkt har Fylkesmannen valgt ikke å la Måsøy inngå i tilrådningen i denne omgang.»

Alta, Loppa og Kvænangen

«Alta og Loppa og Kvænangen bør danne en ny kommune. Det vises til kapittel 4.3 vedrørende grensejusteringen dette innebærer mellom Finnmark og Troms fylke.

Alta er fylkets største kommune med over 20.000 innbyggere, mens Loppa er blant de minste kommuner i fylket. Alta kommune har utarbeidet en intensjonsavtale med Loppa og Kvænangen kommune i Troms. Et enstemmig kommunestyre i Kvænangen har valgt å beholde Kvænangen som egen kommune, mens et flertallsvedtak i Loppa ønsker videreføring som egen kommune. I tillegg er det gjennomført en ekstern vurdering med Alta i en større kommunesammenslåing med Loppa, Kautokeino og Kvænangen. Konklusjonen fra dette er at Alta, Kvænangen og Loppa anses å være større fordeler med enn ulemper, ved en sammenslåing, men at dette i stor grad påvirkes av hvilke valg kommunene tar i den videre prosess med å danne ny kommune. Utredningen anbefaler ikke at Kautokeino bør være en del av en slik storkommune grunnet avstand, dels kulturelle forskjeller og forholdet til lokaldemokratiet.

Øykommunen Loppa med en befolkning på om lag 950 innbyggere, med en relativ desentral tjenesteyting, opplever store utfordringer i tjenesteytingen. Fremskrevet befolkningsutvikling viser en nedgang på ca. 37 % mot år 2040. I tillegg til å være svært sårbar med liten kapasitet og kompetanse, oppleves store utfordringer med å være en samordnet samfunnsutvikler. Selv om det størrelsesmessig er store forskjeller mellom kommunene, vurderes det og å være gode synergier både innenfor tjenesteyting og næringsutvikling ved å danne en ny kommune. Ved å slå seg sammen med Alta, vil Loppa kommune sikres god tilgang på kapasitet, kompetanse og nødvendig avstand i organisasjonen. Den nye kommunen vil også kunne tilrettelegge for næringsutvikling på en helt annen måte, med en samordnet plan og god tilgang til viktige næringsarealer særskilt innenfor maritim industri, havbruk og lignende.»

Gamvik og Lebesby

«De geografiske forutsetningene er til stede, med kort avstand mellom kommunesentrene. Disse kommuner har i reformperioden hatt gode dialoger, utarbeidet en intensjonsavtale, dog uten formelt vedtak, og gjennomført flere forhandlingsmøter. Møtene viser til muligheter for flere positive utviklingstrekk både innenfor en styrket og mer robust tjenesteytelse, samt utnyttelse av potensialer som ligger i nærings- samfunnsutviklingen, ved å være en kommune. Kommunene opplever åpenbare utfordringer ved å være små. Kommunene er i størrelsesorden 1100-1300 innbyggere og har utstrakte interkommunale samarbeidsløsninger, som ikke nødvendigvis vil fremstå som en fullgod langsiktig løsning. Likevel stanset prosessen opp kort tid før den endelige behandling i de respektive kommunestyrer. Tilsynelatende er begrunnelsen for dette at en sammenslåing vil innebære bortfall av et kommunesenter og at en ikke kan enes hvor et fremtidig kommunesenter skal lokaliseres. Disse kommunene har og i en tidligere utredning fra 2005, vært vurdert og anbefalt slått sammen»

Tana og Nesseby

«De geografiske forutsetningene for en sammenslåing er tilstede, med en avstand på 15 km mellom kommunesentrene. I likhet med de aller fleste kommuner i Finnmark, er også dette små kommuner. Nesseby har i underkant av 1000 innbyggere og Tana i underkant av 3000 innbyggere. Begge kommuner er en del av det samiske språkforvaltningsområdet og en større kommune vil kunne styrke den samiske identitet, kultur og språkutvikling. Tana kommune har stilt seg åpen til en videre prosess, dersom det foreligger frivillighet. Nesseby kommune har utredet mulig sammenslåing mot Sør-Varanger med en avstand på 123 km mellom kommunesentrene. Utredningen førte til en forhandling om intensjonsavtale som ikke ble vedtatt.

Fylkesmannen mener at det foreligger både gode geografiske og kulturelle forutsetninger for å danne en ny kommune med Nesseby og Tana. En samlet kommune kan fremme bedre politisk medvirkning og styring innenfor en rekke tjenesteområder hvor det allerede i dag er samarbeid via interkommunale tjenester. Dannelsen av en ny kommune vil kunne styrke og effektivisere administrative tjenester og oppgaver. En samlet kommune kan gi en ny kommune med bedre kapasitet og styrket kompetanse til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, både velferdstjenester og myndighetsoppgaver.

Det vises til kapittel 4.3 vedrørende eventuelle forhold som berører grenseendringer for Tana kommune, som følge av innbyggerinitiativ.»

BAKGRUNN: Fylkesmannens vurderinger

Juni 2014 ga Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform med målsetting om å skape mer robuste kommuner som er i bedre stand til å møte fremtidens velferdsoppgaver. De fire overordnede målene for reformen er følgende:

  • Gode og likeverdige tjenester
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftig og robust kommune
  • Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver

Fylkesmennene ble tillagt et særlig ansvar for å følge opp prosessen mot kommunene og å komme med den faglige tilrådningen som nå foreligger. Spørsmålet om hvorvidt eller i hvor stor grad en kan oppnå de fire uttrykte hovedmål, eller om Finnmark er for stort og for spredtbygd, har stått sentralt. Vi har vurdert dette spørsmålet og de overordnede målsetningene opp mot kommunenes, Fylkesmannens og eksterne kartlegginger.

Kartleggingsarbeidet har avdekket klare utfordringer på viktige tjenesteområder i kommunene. Utfordringene er blant annet knyttet til små og svake fagmiljø, høy turnover, rekruttering og mangler i den styringsmessige oppfølgingen av kommunenes ansvarsområder. Dette er utfordringer som uansett må løses av kommunene med bistand fra Fylkesmannen.  

For de fleste av fylkets kommuner vil det oppleves det utfordrende å nå et mål om å bli en folkerik kommune i den størrelsesorden reformen legger opp til. Det er imidlertid Fylkesmannens oppgave å påpeke overfor disse kommunene at dagens kapasitet og kompetanse på flere områder allerede oppleves begrenset og på sikt kan bli for begrenset. Kapasitets- og kompetanseutfordringer vil forsterkes når kommunene tilføres nye oppgaver. Kravene til ledelse, styring og planlegging økes tilsvarende.

En annen langsiktig utfordring for kommunene i Finnmark, er den demografiske utviklingen med en stadig eldre befolkning. Det vil kreve endringer i prioriteringen mellom kommunale tjenester og øker kravet til kompetanse og kapasitet i kommunen. I tillegg vil de fleste kommunene som allerede er små, bli enda mindre i framtiden.

En fremtidig utvikling mot større kommuner i landet generelt, bidrar til økte utfordringer for Finnmarks små kommuner dersom en legger til grunn økte oppgaver for kommunene. Gapet mellom store og små kommuner forventes å øke ytterligere. Dersom en skal holde fast på et prinsipp om generalistkommunen, må man søke mot større kommuneenheter for å kunne ivareta økt ansvar og flere oppgaver.

Fylkesmannen mener kommunene må styrkes som velferdsprodusenter og at dette kan oppnås ved å bygge større og sterkere fagmiljø. Nye og større kommuner er et virkemiddel i denne sammenhengen. Det samiske perspektivet innenfor språkforvaltning er ivaretatt gjennom dialogen og medvirkningen med kommunene og Sametinget. Aktive utviklingstiltak innenfor samferdsel og teknologisk infrastruktur vil dempe problemer knyttet til avstander.

I vår tilrådning legger vi de kommunale prosessene og kommunestyrenes vedtak til grunn. Det er to kommuner som har vedtatt å slå seg sammen, to kommuner er åpne for videre prosess og to kommuner har satt enten tvang eller frivillighet som betingelse for å gå videre i en sammenslåingsprosess. Videre arbeid med å danne nye kommuner er imidlertid betinget av tilstrekkelig grad av frivillighet og videreføring av nasjonale prosesser.

Kilde: Fylkesmannens tilrådning i kommunereformen

Artikkeltags