Kjente seg igjen i nært teaterstykke

SAMEHATER: Espen Øtman fra Tromsø debuterte som samehater i Beaivvá?. Her ligger karakteren hans naken og neker å ta i mot hjelp fra samene eller finlenderne, etter at han holdt på å fryse i hjel.

SAMEHATER: Espen Øtman fra Tromsø debuterte som samehater i Beaivvá?. Her ligger karakteren hans naken og neker å ta i mot hjelp fra samene eller finlenderne, etter at han holdt på å fryse i hjel. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

(Finnmarken) Beaivváš kom til fullsatt sal og berørte publikum med både glede, sorg og irritasjon. Magnhild Mathisen mener stykket er høyst aktuelt, og kjente seg godt igjen.

Det Samiske Nasjonalteatret (Beaivváš) var i Varangerbotn med høstens forestilling tirsdag kveld.

Stykket de framførte var skrevet av Tana-kvinnen Siri Broch Johansen, og tok fram situasjoner mange kjente seg igjen i.

Magnhild Mathisen er en av dem, og hun ble både rørt, sint og lo godt under den 75 minutter lange forestillingen.

– Jeg kjente meg igjen i flere av situasjonene. Siri er flink, hun har klart å gjenskape hvordan samehetsen var, sier Magnhild Mathisen til Finnmarken.

Nordisk historie

Stykket utspiller seg på 80-tallet og handler om fire ungdommer som er på tur til Oslo. I Hætta kjører de feil og havner langt inne i de finske skoger. Der blir de fire ungdommenes liv forandret for alltid.

Ungdommene blir konfrontert med sin egen identitet, sitt sinne og forvrengte forestillinger. De blir tvunget til å akseptere fortiden og sitt opphav.

Andre verdenskrig, den russiske revolusjon, tyskerunge og samehat er samtaleemner vi for bare få generasjoner siden hadde et helt annen forhold til enn i dag, og det er disse skambelagte temaene Beaivváš konfronterer.

Forestillingen går på tre språk, finsk, samisk og norsk. Likevel var ikke vanskelig å forstå, da alle sitat var tekstet på norsk og samisk.

Hetses på nettet

Magnhild Mathisen mener bestemt at samehetsen er like ille i dag som i teaterstykket.

– Problemstillingen mellom partene i stykket er akkurat like aktuell i dag, for i dag er samehetsen flyttet over på nettet, sier Magnhild.

Om noen mener at den er mindre synlig, så er lærer- og politikerkvinnen uenig.

– Leser man de anonyme kommentarene på nett, så ser man at samehetsen er både større og verre i dag, sier Magnhild.

Hun mener det burde vært nulltoleranse for slike kommentarer på nett, og hun håper dette blir satt på dagsordenen.

Magnhild Mathisen har vært på nesten alle forestillingene til Beaivváš og synes dette stykker var annerledes.

– Dette stykket rørte ved meg fordi det var som å se flere av mine egne minner bli filmatisert, sier Magnhild.

Hun er også fornøyd over at salen ble fullsatt.

På hjemmebane

Forfatteren selv var til stede i salen under framføringen av stykket. Siri Broch Johansen har ikke mulighet til å se stykket på hjemplassen, Tana, men føler at Varangerbotn også er «på hjemmebane».

– Det var artig å ha kjentfolk i salen. Det er også artig å se stykket igjen fordi flere av karakterene har utviklet seg siden jeg så det sist, sierhun til Finnmarken.

Artikkeltags