Gå til sidens hovedinnhold

Kuling i nord kan gi drivstoff i Japan

Vindkraft kan eksporteres som hydrogen fra Finnmark til fjerne markeder:

Artikkelen er over 5 år gammel

Japanerne jakter på rein energi og kan tenke seg å importere denne som hydrogen. Dette gjør det mulig å hente ut et langt mer vindkraft – uten at linjenettet begrenser.

I Berlevåg er arbeidet med et forprosjekt allerede i gang i samarbeid med SINTEF.

Prosjektet er initiert av Berlevåg kommune, men Varanger Krafts stedlige leder Kjell Richardsen som prosjektleder.

Ifølge Teknisk Ukeblad «skriker» japanerne etter rein energi og ser på Finnmark som en mulighet for å hente den ut som hydrogen i tankskip som kan gå gjennom Nordøstpassasjen.

Stort potensial

Finnmark har et stort ikke utnyttet potensial for vindkraft, og kontakten mot Berlevåg er ikke tilfeldig. Her har Varanger Kraft Raggovidda vindpark som i dag produserer 45 megawatt (MW), eller vel en fjerdedel av konsesjonen på 200 MW.

Manglende kapasitet i linjenettet setter begrensningene. Både for full utbygging i Berlevåg og utbygging av en konsesjon på 120 MW på Hamnefjell i Båtsfjord kommune. En utbygging av linjenettet til Øst-Finnmark er så langt verken tidfestet eller konsesjonsbehandlet.

Ønsker seg pilot

– Vi går videre med nye møter allerede neste uke, forteller prosjektleder Kjell Richardsen i Berlevåg til Finnmarken/Finnmark Dagblad. Hensikten er å få i gang et forprosjekt som kan lede fram til en pilot som kan omforme vindkraft til hydrogen.

En slik pilot er omtrentlig anslått å koste rundt 20 millioner kroner. En fullskala produksjon vil innebære betydelig større investeringer.

– For Berlevåg kommune betyr slike investeringer både eiendomsskatt og arbeidsplasser. Begge deler av stor betydning for kommunen, sier Richardsen.

For eieren av vindparken er prosjektet minst like interessant.

– Problemet med å få solgt kraften ut i sentralnettet er årsaken til at vi ikke får utnyttet hele konsesjonen på raggovidda, sier pressetalsmann og organisasjonssjef Morten Jørgensen i Varanger Kraft.

– Prosjektet det arbeides med i Berlevåg er derfor ikke bare spennende. Det er superinteressant for oss, sier han og ser mulighet for å nesten firedoble produksjonen på Raggovidda.

– Markedet kommer

– Per i dag er ikke markedet etablert for energioverføring i denne formen, sier forskningsdirektør Steffen Møller-Holst i SINTEF. Han har imidlertid tro på at markedet vil komme.

– Teknologien for omdanning av vindkraft til hydrogen er vel etablert, også i stor skala. Det er også etablert transportløsninger, sier han.

I Japan er man nå kommet langt når det gjelder å ta i bruk hydrogen bl.a. som drivstoff i biler. Toyota serieproduserer allerede en bil som benytter hydrogen som drivstoff.

Møller-Holst etterspør ifølge Teknisk Ukeblad, en europeisk energipolitikk der utviklingen fokuseres på å løse felles utfordringer, og ikke suboptimalisere innen de enkelte land, som er dagens situasjon.

Finnmark spesiell

Vinden ved Finnmarkskysten er spesiell. Ikke bare blåser det nesten hele tiden, men samspillet mellom havvind og vidda jevner ut vindkastene. Raggovidda-anlegget på Varangerhalvøya ventes å få over 4.000 timer på såkalt nominell last hvert år. Det er eksepsjonelt høyt.

Fordi det blåser jevnt kan turbinene kjøres med full effekt i svært høye vindhastigheter. Mens snittproduksjonen i norsk vindkraft er på 34,5 prosent av pålydende effekt har dette anlegget vært opp i over 60 prosent.
 

Fakta Hydrogen

  • Sammenlikner en hydrogen og litium, kan hydrogen lagre syv ganger mer energi. Skal du øke kjørelengden for en elbil med 10 mil, må du ha rundt 150 kilo mer batterier.
  • Du trenger bare ett kilo hydrogen til den samme ekstradistansen
  • Batterier og brenselsceller i kombinasjon er en svært god løsning.

Kommentarer til denne saken