Fordobler elevtallet med egne unger

Artikkelen er over 12 år gammel

Den nye rektoren ved Gunnarnes skole, Asta Rødtang (36), fordobler skolens elevtall med sine egne unger. Hun og mannen Stefan flytter nemlig denne sommeren til Rolvsøy, med sin herlige ungeskokk på åtte.

DEL

(Finnmark Dagblad) - For å gjøre det klart med det samme, smiler mamma Asta, midt i flyttelasset som først og fremst består av uendelige hauger med klær.

- Vi er ikke med i noen religiøs sekt. For det spørsmålet får vi alltid. Om det er religiøse grunner til at vi har så mange unger. Det er det altså ikke. Vi har åtte unger fordi vi ønsket oss en stor ungeflokk. Og de er nøye planlagt, alle som en.

Familien er midt i flytting når jeg besøker dem inne i den toroms lille leiligheten de har fått leie som en nødløsning, like ved skolen. Men selv om plassen er knøtteliten, og familien verken har skap eller skuffer til å putte klær og utstyr, hersker langt fra kaos.

Mamma Asta sitter fredelig sammen med familiens lesehest Einar Albert (12) ved familiens gigantiske spisebord, over et slag Otello.

- Før vant jeg alltid. Men nå tar han innersvingen på meg, smiler mamma Rødtang før hun setter over vannkokeren og serverer kaffe. Fire av ungene er inne for å få seg en matbit, før de snart løper ut igjen.

Frihet

- Dette er noe av den opplagte årsaken til at vi velger oss ei øy som Rolvsøy. Friheten. Her kan ungene leke og boltre seg uten at vi trenger å henge over dem. Her er rom og luft nok til oss alle.

Mannen Stefan har i flere dager prøvd å få flyttelasset med båten over fra Havøysund. Men hengeren er stor, båten liten, og været har ikke vært på familiens side. Så pappa Rødtang har måttet sove i familiens buss, sammen med eldstemann Hans-Erling, på vent på kaia.

Men i dag kom endelig hengeren med, med ikke mindre enn 20 stativ med til sammen 180 trådskuffer til klær.

- Det skal bli deilig å få sortert. Målet er at vi skal klare oss med ett stativ hver. For nå har vi alt for mye. Vi får nemlig masse klær fra familie og venner, med det resultat at vi har mye mer til hver enn hva mindre familier har, sier mamma Rødtang.

Og hvorfor åtte unger?

Det begynte med én. Hans Erling, født i mannens hjemland Island for 15 år siden.

- Vi visste helt fra starten at om vi kunne, så ville vi minst ha tre unger. Vi har begge flere søsken, og synes rett og slett det er verdifullt med mange i familien. Så da vi hadde fått Hans Erling, Einar Albert (12) og Magnus Georg (10), var vi så fornøyde at vi bare fortsatte å planlegge.

Ungene er født på forskjellige steder i Norge og på Island. For etter at eldstemann ble født har familien flyttet ikke mindre enn 11 ganger.

Mamma Rødtang forteller om videre studier og arbeid, som mer eller mindre tilfeldig har gjort flytting om til rutinearbeid.

Ro

- Nå ønsker vi å slå oss til ro. Vi har fått de ungene vi skal ha, og vil finne plassen hvor vi kan bli. Da denne rektorstillinga dukket opp, kom den som bestilt til oss. Og det er spesielt artig at vi nå fordobler elevtallet på skolen til elleve, sier mamma Rødtang.

Men barnehage er det ennå ikke på Rolvsøy, selv om mange snakker om at det kunne trenges. Så pappa Rødtang skal være hjemme med de minste.

- Her får vi alt vi ønsker, sier pappaen med en unge på hvert kne.

- Et lite sted med trivelige mennesker, hvor ting er oversiktelig, hvor ungene kan ha det trygt og godt, og hvor vi etter hvert kanskje drive et lite gårdsbruk.

For pappa Rødtang har lovet datteren Helga Maria (8) en hest.

- Målet er et fjøs med et par kyr, kanskje 40 sauer og en sju - åtte hester. Og et snekkerverksted.

For far i huset har både dreiebenk, verktøy og en traktor. Til å begynne med skal han jobbe deltid som vaktmester på skolen.

- Vi har mange planer, og vil blant annet at ungene skal få oppleve det å drive jord og å ha gård. Og selvfølgelig en hest.

Pappa Rødtang blunker til eldstejenta si, som synes hun har ventet ulidelig lenge på hesten.

Bygge

- Men om vi skal slå oss til her og kanskje bygge hus, må det planlegges nøye. Så vi etter hvert kan leie ut noe til turister.

Så langt er det nemlig verken hus eller gårdsbruk til salgs på Rolvsøy. Men familien Rødtang lar seg ikke stresse.

- Nå er vi her. Vi har fått trådskuffene våre over. Og alt ordner seg til slutt, sier mamma og pappa Rødtang.

Mens ungene løper inn og ut. Inn for å spise, gå på do eller bare å hilse på. Og ut for å leke. I friluft på Rolvsøy.

- Det blir sikkert fint her. Naturen er ikke så ulik andre steder vi har bodd, og dessuten har vi alltid hverandre. Og jeg har bøkene mine, sier 12 år gamle Einar Albert. Som har lest hele Narnia, alle bøkene om Harry Potter og Phillip Pullmanns fantasibøker, alle på engelsk.

- Jeg synes engelsk er et rikere språk enn norsk. Og selv om jeg har det flott i denne familieverdenen min, så er det deilig å ha sine egne spennende verdener i bøkene. Bare boka og jeg, i et rolig hjørne av verden.

Så tar han boka si, og rusler ut, for å velge seg et av de mange rolige hjørner på Rolvsøy.

Artikkeltags