Fiskerens gudinne ble til kunst

MIDTPUNKTET: De siste ukene har fisker Aksel Robertsen (t.h.) stilt seg selv til disposisjon for kunstnerne. Lørdag ble han raskt et midpunkt da han fortalte historien om hvordan kunstneren Remeds verk ble til.

MIDTPUNKTET: De siste ukene har fisker Aksel Robertsen (t.h.) stilt seg selv til disposisjon for kunstnerne. Lørdag ble han raskt et midpunkt da han fortalte historien om hvordan kunstneren Remeds verk ble til. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Han trodde han bare slo av en prat, fisker Aksel Robertsen. Dagen etter var praten blitt til kunst.

DEL

Se flere bilder fra Vardøs forvandling her.

(Finnmarken) – Jeg kom ned hit sånn som jeg alltid gjør, for jeg har jo båten min liggende her. Så satt det en fyr her og så helt malplassert ut, han hadde lua på, og satt og så på veggen, holdt hendene foran seg som om han målte noe. Jeg måtte jo gå bort og høre hva det var for slags kar.

Det er ikke første gang Aksel Robertsen forteller denne historien. Den malplasserte fyren var nemlig ingen hvem som helst, det var den franske kunstneren Remed, og samtalen mellom fisker Robertsen og Remed skulle få konsekvenser for sistnevntes kunst.

– Verket hans tok form i løpet av noen dager, og den siste dagen spurte han om vi fiskere har noen gud. Da svarte jeg at vi har gudinne Fortuna, en gudinne som kan være både lunefull og bringe lykke. Hun er der når det går galt, og når det går bra, forteller han.

Og dagen etter, da hadde også gudinne Fortuna fått sin plass på Vardøs husvegger.

– Jeg kom ned hit og så at det sto Hellige heks Fortuna nederst på verket hans. Det var jo ganske artig, forteller Robertsen.

Takker Pøbel

I løpet av de tre ukene verdenskjente gatekunstartister har boltret seg i Vardø, har fiskeren lært mange av dem å kjenne. Mens kunstnerne har vært på jakt etter Vardøs sjel, har Robertsen delt raust med sin, han har fortalt historier fra fiskerlivet, hatt kunstnere med seg på hytta, gitt franskmenn og irer og amerikanere en sjanse til å oppleve Vardø slik Vardø skal oppleves.

– Det har vært helt fantastisk, og jeg har fått så mange nye og gode venner, sier han.

Han er ikke i tvil om hvem han skal takke for det.

– Vi takker han Pøbel for dette, han har all æren. Selv om mange har hjulpet til, må man ha en idé for at noe skal skje, og denne ideen var Pøbel sin. Uten ham ville ikke dette vært mulig, sier han

Ikke tid til å male

Og mannen som går under kunstnernavnet Pøbel, det er mannen bak selve prosjektet, mannen som for over et år siden besøkte Vardø for første gang, som forelsket seg, som tenkte at her, her kan jeg gjennomføre den ideen jeg har båret på så lenge, han som har planlagt og tilrettelagt og invitert de rette kunstnerne, han som i tre uker har jobbet uten stans, som har vært høyt og lavt og løpt fra det ene til det andre.Hele tiden.

– Det har gått i ett. Det har vært møter hele tiden, med kunstnerne, med kommunen, med riksantikvaren, og når jeg tar meg en pils på puben, så er det en del av jobben det også, det er kanskje den viktigste delen, for det er der jeg møter byens hjerter, forteller Pøbel.

Så travel har han vært, at han ikke har fått tid til å male en eneste husvegg selv.

– Men det at jeg ikke har fått malt, er egentlig ikke så farlig. Prosjektet i seg selv har blitt mye mer enn hva jeg kunne ha håpet på, sier han.

Ikke for det, han hadde god tro på prosjektet helt fra starten av, Pøbel.

– Det som er utrolig er at alt det jeg hadde av tanker og ideer har lyktes. I begynnelsen var jeg veldig redd, for alt var avhengig av hvordan vi ville bli møtt i lokalsamfunnet. Men her har alle vært helt med, og det er enormt å se resultatet, sier han.

Fornyer Vardø

Det er han ikke alene om å mene. Søskenbarna Grethe Knudsen og Turid Hågensen er blant dem som ikke klarer slutte å smile, de siste ukene har de gått tur etter tur på jakt etter nye oppdagelser, nye kunstverk, og nå er de med på byvandringen mellom husveggene.

– Vi har vært utrolig heldige, sier Grethe Knudsen.

– Og vi trengte dette, Vardø trengte dette. Nå er hele byen ute og jakter, og alle smiler hele tiden. Hele konseptet er helt utrolig. Jeg faller ikke like mye for alle verkene, men noen av dem gir meg gåsehud. Dette er så bra, sier Turid Hågensen.

Og det er nettopp dette som har vært Pøbels strategi for å få vardøværingene med seg på laget, han har håndplukket et vidt spekter av artister, det er Husk mit navn med sine tegneserieaktige figurer, det er E.B. Itso med sine setninger, og portugisiske Vhils sine ansikter meislet i veggene. Blant annet. Fisker Aksel Robertsen er blant dem som liker det meste. Men likevel håper han alt sammen forsvinner snart.

– Vi kan jo ikke håpe på noe annet. Ingenting ville vært bedre enn at disse byggene nå blir pusset opp, og at Vardø får nytt liv, sier han.

Artikkeltags