(Finnmark Dagblad)

Høyt utdannede kvinner er nøkkelen til bedring, i et Finnmark avhengig av statlig støtte. Det mener professor og rikssynser Frank Aarebrot.

I dag holder professor og forsker Frank Aarebrot foredrag under Forskningsdagene i Alta.

Der vil han dra i gang en diskusjon om avhengigheten av statlige penger som er skapt i Finnmark.

LES OGSÅ: Mener Finnmark har godt av en Frp-kur

Norges narkomane

– Finnmark er Norges narkomane, med staten som pusheren. Stadig påfyll av statlige midler gjør at man kanskje ikke klarer å tenke nytt og konstruktivt i fylket. Det blir heller en sovepute, sier Aarebrot.

Dette er det han vil snakke om under foredraget sitt i dag. Og professoren lar ikke sjansen til en god debatt gå fra seg.

– I Finnmark har man et veldig høyt antall mennesker som er utenfor arbeidslivet. Enten som sosialklienter eller som uføretrygdede. Tallet er veldig høyt i forhold til landsgjennomsnittet, sier Aarebrot.

Han sier videre at ut fra SSB-tall og undersøkelser han har gjort er kvinner i ikke-fruktbar alder overrepresentert i fylket, mens fruktbare kvinner er underrepresentert.

Kvinnene er nøkkelen

– Det er jo en del ting i Finnmark som ikke går så bra, og jeg har tenkt å snakke om hvordan det ser ut og hva som kan skje her, fortsetter forskeren.

Etter å ha forsket litt har han kommet frem til en liten variabel.

– Det er en klar sammenheng at kommuner som har mange kvinner med høy utdanning også har færre folk på sosialhjelp og attføring, sier Aarebrot.

Antall kvinner med høy utdanning er dermed positiv for Finnmark, og han vil få i gang en debatt der man ser hva man kan gjøre for å øke arbeidsplasser for kvinner med høy utdanning.

Må se muligheter

– Det er helt tydelige forskjeller i kommunene på dette.

– Gamvik er det verste tilfellet med lav andel høyt utdannede kvinner. Mens Alta er en av kommunene i motsatt ende av skalaen.

Hvordan skal vi snu trenden?

Aarebrot har svaret på dette også:

– Folk må være mer opptatt av muligheter enn rettigheter. Det er ingen som lever av rettigheter, men det har blitt stor fokus på dette etter at Sametinget kom, mener han.

HVA MENER DU OM AAREBROTS UTSPILL? Kommentér det nedenfor.