Lar barna være igjen hjemme: - Enkelte som ikke burde vært foreldre

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I disse dager har over 600.000 barn mellom 6 og 16 år skoleferie. Mange av dem tilbringer mye tid alene hjemme, noe som kan være alt fra bra til ulovlig.

DEL

– Om barn kan være alene hjemme avhenger spesielt av barnets alder og funksjonsnivå. Både barn og tenåringer er så forskjellige. Å være alene kan gi mestringsfølelse, men det kan også være skremmende og sette dype spor, sier Tone Strømøy til NTB.

Hun er lektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter av boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser».

Låst inne

Når ingen barn er like, er det vanskelig å lage regler som gjelder alle. Det finnes ingen lover som sier at barn ikke kan være alene hjemme eller angir aldersgrenser. Men overlates barn til seg selv eller med ansvar for andre barn, kan det hende foreldrene bryter barneloven eller straffeloven. Når på døgnet, hvor lenge de er alene og omstendighetene rundt kan for eksempel vurderes som omsorgssvikt.

– Har ikke alle foreldre en god magefølelse på hva som er greit?

– De fleste, men ikke alle. Mange er usikre, og dessverre finnes det folk som ikke burde vært foreldre. Jeg har fått spørsmål om det egentlig er greit å bare låse barna inne og gå ut, for det fungerte visst bra for dem som spurte. For ordens skyld: Det er overhodet ikke greit. Det er et overgrep, sier Strømøy.

Barnas beste

Utgangspunktet er enkelt: Alle avgjørelser skal tas med tanke på hva som er barnets beste.

– Hvis barnet ikke trives alene ville jeg ikke latt det være alene. Så er det det andre ytterpunktet, der barnet faktisk ønsker å være alene. Da må det vurderes faktorer som alder, erfaring, hvor lenge det dreier seg om, når på døgnet og hvor foreldrene er, sier Strømøy.

Forutsigbarhet og trygghet er nøkkelordene:

– Barna må vite hvor du skal, hvor lenge du blir borte, hvordan de kan nå deg, samt hva de skal gjøre om de ikke får tak i deg eller om noe skjer, sier hun.

Det gjelder enten du er på jobb hele dagen, om du skal en tur på butikken eller inn til naboen for en prat etter barnas leggetid:

– Det er helt uakseptabelt å snike seg ut og satse på at barnet ikke merker det.

Mestring eller angst

Det finnes en del alternativer til å la barna gå hjemme alene, dag etter dag, mens foreldrene jobber. Men langt fra alle har tilgang på eller ressurser til sommerskoler, sommeråpne SFO-tilbud, velvillige familiemedlemmer og venner eller mulighet for å ha barn med på jobb. En undersøkelse fra DNB viser at en tredel av norske familier benytter seg av betalte sommeraktiviteter i år, og det brukes i snitt over 7.300 kroner per husstand på dette. Strømøy påpeker at særlig landets rundt 114.000 aleneforeldre kan slite med å ha penger til slikt.

– Trenger man hjelp og avlastning så finnes det instanser for det i Norge, det gjelder ikke bare for aleneforeldre. Mange syns det er vanskelig å be om hjelp, men begynn i nabolaget, mange vil faktisk gjerne hjelpe til. Husk at barn i Norge ikke tilhører foreldrene, de er et fellesanliggende i landet vårt, der alle rundt har felles ansvar, sier Strømøy.

Pedagogen er også opptatt av at barn som er klare for det, må få slippes løs:

– La dem få prøve seg, et skritt av gangen. Det er en del av en normal barndom å slå seg av og til, det er ingen tragedie, de får erfaring av gå på trynet. Helikopterforeldre gjør barna sine en bjørnetjeneste.

FAKTA

  • Over 600.000 skolebarn har sommerferie i 8-9 uker, mens voksne i fullt arbeid normalt har to-tre uker sommerferie.
  • 15 prosent av norske husholdninger sier de ikke har råd til å dra på ferietur i år, den høyeste andelen på ti år.
  • Blant familier med lav inntekt er det 20 prosent som ikke har råd til ferie.
  • Seks av ti barnefamilier sier de ikke benytter seg av betalte sommeraktiviteter for barn i år.
  • Norsk lov sier ikke noe spesifikt om å la barn være alene, men flere punkter er brukt i tiltaler mot foreldre som har overlatt barn til seg selv.
  • Barneloven slår fast at barn har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret, det skal tas hensyn til barnets interesser og behov, og barnet har rett til å bli hørt.
  • Foreldre må etter loven gi barnet gradvis med selvråderett fram til det fyller 18 år.
  • Å overlate barn til seg selv kan rammes av straffelovens § 219, som passiv mishandling, såkalt vanstell, fordi barnet ikke får tilstrekkelig mat, søvn eller tilsyn.
  • Å utsette barnet for utrygghet og usikkerhet kan også sortere under straffeloven som barnemishandling.

(Kilder: Barne- og likestillingsdepartementet, Statistisk sentralbyrå, DNB, Barneloven og Straffeloven )

Artikkeltags