Får endelig kvenske skilt

GLEDELIG NYHET: Astid Ballo syns det er gledelig å få nyheten om at man fra høsten kan se kvenske stedsnavn skiltet langs veien. Hun mener mange vil ha interesse av å se kvenske skilter langs E6 og E 75.

GLEDELIG NYHET: Astid Ballo syns det er gledelig å få nyheten om at man fra høsten kan se kvenske stedsnavn skiltet langs veien. Hun mener mange vil ha interesse av å se kvenske skilter langs E6 og E 75. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Helt siden 2005 har Nord- Varanger kvenforening jobbet for å få kvensk språk på veiskilter. Nå har gladmeldingen kommet fra Statens vegvesen.

DEL

Tilbud - iFinnmark+ og eAvis i 2 måneder, for kr 99,-!

Leder i Nord-Varanger kvenforening, Astrid Ballo, gleder seg over at foreningen endelig har blitt hørt og at nye veiskilt vil bli satt opp langs veiene i løpet av høsten.

– Vi har lange tradisjoner for å bruke kvenske stedsnavn i området rundt Vadsø, Tana og andre steder. Språket er vår kultur og arv, derfor syns vi det er viktig å bevare det kvenske språket, sier Ballo.

Skal feire

Ballo forteller at foreningen har jobbet i syv år for å få stedsnavn på kvensk på veiskilt langs E6 og E75. De har også kontaktet fylkeskommunen i forsøk på å få et kvensk navn på den videregående skolen i Vadsø, uten å lykkes.

– Jeg syns det er meget gledelig at vi nå har klart å få oppfylt et ønske. Det er nesten så stort at vi må feire, sier Ballo.

Hun er overbevist om at mange vil ha glede av det kvenske språket vil bli å se langs veien og viser til at deres forening får stor støtte, spesielt i Vestre Jakobselv.

– Før i tiden var det veldig stor bruk av det kvenske språket her og det er mange i dag som ønsker å bevare sine kvenske interesser, sier hun.

Flere i områdene rundet Vadsø og Tana bruker fortsatt kvenske stedsnavn. Ballo forteller at de til høsten vil sette i gang et prosjekt med å kartlegge området rundt Vadsø og finne de opprinnelige kvenske stedsnavnene.

Vanskelig

Nord-Varanger kvenforening har i mange år hatt et godt samarbeid med Kvenmuseet, men Astrid Ballo mener samarbeidet med Vadsø kommune er vanskeligere.

– Jeg føler kommunen gikk glipp av mye da de skrinla prosjektet om et nasjonalt kvenmuseum i Vadsø. Både med tanke på bevaring av kulturen og turisme, sier Ballo.

Hun forteller også at det er skiftende interesse fra kommunen.

– De sier som regel ja til forslag, men det skjer lite. Det er nok sterke krefter som kjemper i mot. Vi er et blandet folk her på Nordkalotten og da er det bra at alle språkene kommer på veiskiltene, avslutter Ballo.

Navneskilt på tre språk kommer

Høybuktmoen, Ferdesmyra, Vestre Jakobselv, Kariel, Salttjern og Skalelv blir skiltet på norsk, samisk og kvensk i løpet av høsten.

Statens vegvesen sender om kort tid bestillingen av nye skilt på anbud. De berørte kommunen har vist liten interesse for å få opp flerspråklige skilt. Ingen har svart på en henvendelse der Statens vegvesen ber om hjelp med å få fastsatt korrekte stedsnavn på samisk og kvensk.

Det blir bare skiltet på plasser hvor det er vedtatt hva som er korrekt stavemåte for stedsnavnene. Bugøyfjord som Statens vegvesen har ønsket å gi skilt på tre språk, kommer for eksempel med ikke i denne omgang fordi det ikke er enighet om korrekt stavemåte på samisk. Statens vegvesen har brukt konsulenter både på samisk og kvensk for å sikre at navne blir riktige.

Skiltene vil ha det norske stedsnavnet øverst, fulgt av det samiske og det kvenske. Rekkefølgen har vært debattert, men Vegvesenet har bestemt seg for å ha samme løsning i hele fylket.

I Vest Finnmark ble det satt opp skilt med tre språk for flere år siden. Skiltingen vakte innledningsvis debatt, men er ikke lengre omstridt. I østfylket er det fortsatt motstand. Ordfører Cecilie Hansen i Sør-Varanger uttalte nylig til Finnmarken at hun ikke er begeistret for skilting på flere språk.

To plasser i Sør-Varanger får likevel trespråklige skilter.

– Vi følger stedsnavnsloven, sier Knut Magne Stormo i Statens vegvesen til Finnmarken som begrunnelse for at Vegvesenet gjennomfører skilting uavhengig av kommunale ønsker. Kirkenes er et av stedene hvor Vegvesenet har ønsket å benytte tre språk, men hvor det nå ikke kommer nye skilt.

Dermed blir det fortsatt norsk og russisk på skiltene

Artikkeltags