Et tiår med kamp for tilværelsen

GJENFORTALTE: Rolf Einar Mortensen har vært gjennom mye i løpet av sine ni år som ordfører i Vardø. Torsdag gjenfortalte han historien på Nordpol kro.

GJENFORTALTE: Rolf Einar Mortensen har vært gjennom mye i løpet av sine ni år som ordfører i Vardø. Torsdag gjenfortalte han historien på Nordpol kro. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Da Rolf Einar Mortensen (64) la fra seg ordførerkjedet, var han utslitt etter ni år i skuddlinja.

DEL

(Finnmarken) – Da jeg bestemte meg for å gå av, fikk jeg mange spørsmål om hvorfor jeg ikke stilte til gjenvalg, tok en periode til, ble med på oppturen. Men det var helt tomt. Jeg hadde ikke mer å gi.

Det er torsdag kveld, og Rolf Einar Mortensen har holdt det gående i en times tid, det er fortellerfestival og gammelordføreren er første mann ut, foran rundt hundre frammøtte har han tegnet opp linjene som både er Vardøs nyere historie og hans egen, fra da han ble født tre år etter krigen, den gangen havna fløt over av fiskesultne båter, via nedgangstidene – kollaps i fiskeindustrien, offentlige arbeidsplasser som flagget ut, til de lysere tidene som er nå.

Storhetstiden

For Rolf Einar Mortensen, han har vært der hele tiden, han har sett Vardøs forvandlinger på nært hold, som arbeiderpartitopp, som ordfører, og aller først, som ung i kystens stormakt.

– Da jeg vokste opp var det fisk og røre og full fart overalt. Vi hadde åtte filetfabrikker og sju andre fiskebedrifter, det var tre trandamperi, og fire bunkersanlegg. Da kan dere tenke dere for et liv det var. I tillegg hadde vi store, tunge offentlige arbeidsplasser, sorenskriveren var her, tollen, posten, forsvaret, politimesteren, Fiskeridirektoratet. Eget sykehus hadde vi også. Og dette var i min tid, ja, i deres tid, forteller Mortensen.

Så kom 80-tallet, og torskebestanden kollapset, plutselig måtte fisket reguleres, det ble innført kvoter, og en etter en ble fiskerifabrikkene lagt ned. Samtidig skulle Staten effektivisere og sentralisere, de offentlige arbeidsplassene flagget ut, noen til Vadsø, andre sørover, og med arbeidsplassene forsvant menneskene, og med menneskene forsvant grunnlaget for å drive de mindre butikkene, snart måtte også de stenge dørene, hele Vardø stengte dørene, det var bare å vente på selve kroken.

Siste kollaps

Den kunne fort ha kommet i 2002. I ni måneder hadde Aarsæther-fabrikken på Svartnes vært i drift, fabrikken som skulle være selve flaggskipet i norsk fiskeindustri, men nå, 20. juni 2002, var det allerede slutt. Og Rolf Einar Mortensen, han hadde akkurat blitt ordfører.

– Jeg husker at jeg var på ferie da Finnmarken ringte og lurte på om jeg hadde en kommentar til Aarsæthers konkurs. Jeg tror journalisten måtte bruke en halvtime på å få meg til å forstå at det faktisk var sant, sier Mortensen.

Og med det var tonen satt for den nyvalgte ordførerens regjeringstid. Han måtte gå til kamp.

– Det var jo et forbanna svik for alle. 150 ansatte, kvinner og menn, var fri for jobb over natta. Arbeidsledigheten var på 20 prosent. Det var mange tunge stunder på ordførerkontoret. Venner som troppet opp fordi de ikke hadde penger til treningsavgiften til ungene, forteller Mortensen.

Snu hver krone

Noe måtte altså gjøres, men de mulige tiltakene sto ikke i kø. Det eneste ordfører Mortensen hadde klart for seg, var at ingen skulle sies opp, til tross for at rådmann Knut-Einar Wold foreslo nettopp dette, 60 måtte ut for at kommunen skulle overleve.

Ny-rådmannen, Hans Erik Wilhelmsen, som tok over i 2005, ble presset til å tenke annerledes.

– Vi tok opp kassakreditt på 13 millioner kroner for å betale ut lønningene, og det er jo det verste du kan gjøre. Samtidig hadde vi 5.500 kroner på dispensasjonsfondet, de pengene politikerne har å bruke, forteller Mortensen.

Men med hele bystyret i ryggen, fortsatte rådmann Wilhelmsen og ordfører Mortensen prosessen de hadde satt i gang, de omorganiserte hele kommunen, sparte der hvor det kunne spares, kjempet for å få kontroll. Og fikk det. Dermed var det én ting som gjensto: Nye arbeidsplasser.

Nettverksbyggeren

– Jeg er ikke så glad i å skryte av meg selv, men en ting tror jeg at jeg er flink til, og det er det politiske spillet. Jeg liker det tullet der, sier Rolf Einar Mortensen.

For det er ingenting som kommer gratis, ei heller for en kommune på sammenbruddets rand, ifølge Mortensen er det kun to ting som kan redde deg, det er å knytte forbindelser og å vise seg fram. Da skader det ikke å kjenne Karl-Eirik Schøtt-Pedersen.

– På et tidspunkt uttalte Viktor Normann fra Høyre at han skulle være mannen som fikk flest arbeidsplasser ut av Oslo, og da tenkte jeg at han, han måtte jeg snakke med. Da brukte jeg Schøtten til å få et møte med ham, og Normann, han er ikke politiker han, han er en handlingens mann. For møtet ga resultater, om enn ikke de resultatene Mortensen hadde sett for seg.

– Det eneste jeg hadde fokus på var å produsere fisk, for det er jo det vi alltid har gjort, det er det vi kan. Så ringte Viktor Normann og sa at nå skal vi ta å flytte voldsoffererstatninga til Vardø og lønnsgarantien til Vardø. Det første jeg tenkte var herregud, hva skal jeg si hjemme? Jeg gruet meg som en hund til å fortelle det til formannskapet. Men jeg måtte jo bare si at det var kjempeflott, sier Mortensen.

Og flott ble det jo, til slutt. Voldsoffererstatninga, lønnsgarantien, kontoret for politiattester, trafikksentralen – alle er de statlige kontorer som sørger for jobber. Men det har altså kostet.

Steintøff tid

– Mange har spurt meg hvordan jeg opplevde denne tiden, og sannheten er at det var steintøft. Det var utrolig mange tunge stunder. Jeg er så takknemlig for at jeg hadde flere å være fortrolige med rundt meg. Det var veldig viktig, å få muligheten til å tømme seg, få gode råd, sier Mortensen.

På den måten kom han seg gjennom år etter år.

– Jeg har hørt at ordførere har et felles gen, og det heter selvpining. Det kan være noe i det. Å sitte i skuddlinja er utfordrende, og det er tøft. Men så er det jo artig også. Jeg er glad for at jeg fikk være med på dette, det har gitt meg en masse, og ikke minst, en masse venner. Det har vært livets skole, og jeg vil si at vi besto den eksamenen med særdeles godt, sier han.

Artikkeltags