- En veldig stor dag

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

Klemmene, håndtrykkene og smilene satt løst i Stortingets vandrehall etter at siste ord var sagt i stortingsdebatten om finnmarksloven i går ettermiddag. - En avkoloniseringsdag for Finnmark, var sametingspresident Sven-Roald Nystøs kommentar til lovvedtaket.

DEL

(Finnmark Dagblad) På galleriet satt de tett i tett, finnmarkingene. I den såkalte diplomatlosjen satt Nystø selv, og også Stortingets presselosje var i går dominert av finnmarkinger. Sluttbehandlingen av finnmarksloven gikk ikke upåaktet hen i hovedstaden.

- Dette setter sluttstreken for 25 års arbeid, og danner utgangspunkt for en helt ny æra for Finnmark, sa Nystø.

Han smilte om kapp med de mange både med og uten kofte som hadde tatt turen til Oslo for å få med seg det endelige vedtaket. Sammen med fylkesordfører Helga Pedersen sto Nystø i spissen for en svært fyldig delegasjon fra Finnmark.

Men de var ikke alene om å være glade og stolte. Stortingspolitikerne Knut Storberget og Trond Helleland var svært fornøyde der de delte ut håndtrykk og fikk skryt tilbake for innsatsen med loven, på og utenfor talerstolen.

Særlig var mange av gratulantene fornøyde med oppgjøret de to tok med SV, som på mange vis fikk utdelt hovedrollen i stortingsdebatten. Visepresident Ragnhild Nystad var en av dem.

- Du var så god da du satte SV på plass, de har skuffet meg veldig i denne prosessen. Samtidig var det bra at SV ville stemme for loven til slutt. Det hadde vært ille hvis SV skulle stille i samme divisjon som Frp og Kystpartiet, sa Nystad til Storberget.

Hun var også av dem som strålte mest. Over selve lovvedtaket.

- Jeg har vært med på mange store dager i samepolitikken, blant annet da sameloven ble vedtatt. Men at finnmarksloven endelig kom gjennom Stortinget, er stort for meg, sier Nystad til Finnmark Dagblad.

- Nå har vi nådd en viktig milepæl. Endelig har vi vunnet nasjonal tillitt, sa hun før hun gikk rett bort og takket Knut Storberget for innsatsen. Storberget regnes som hovedarkitekten bak kompromisset som nå utgjør lovteksten.

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga var et eneste stort smil der gikk rundt og ble gratulert av både politikere, sentrale folk i NSR og mange av de andre som har fulgt saken i årevis.

- Nå har innsatsen vi har gjort over alle disse årene endelig fått en avslutning. En stor, stor dag for meg, sa mannen som framfor noen har vært samenes ansikt utad i rettighetsdebatten.

- Det som har skjedd her i Stortinget i dag er helt utrolig, nesten uvirkelig, sier Berit Rannveig Nilssen. Tove-Lill Labahå og Marianne Balto Henriksen nikker samtykkende.

De tre kvinnelige samepolitikerne fra Sør-Varanger, Nesseby og Tana har alle vært aktive siden ungdomsårene.

- Det mest positive er utviklingen i de norske partiene. Den steile holdningen mot det samiske som vi opplevde på slutten av 1970-tallet er helt borte. Det tar vi også selv noe av æren for, gjennom å ha vært aktive i Ap, sier Balto Henriksen.

- Veldig godt å være ferdig, det var en lang innspurt, sier Karl Eirik Scjøtt-Pedersen til partikollega Roger Hansen, leder for Finnmark Ap, mens han bevilger seg kyllingmiddag i stortingsrestauranten etterpå.

De to er ikke i tvil om at finnmarksloven vil bety mye positivt i årene framover. Rundt bordet er partifellene særlig fornøyd med Scjøttens skarpe kritikk av SV.

- Det var helt riktig gjort. I en så viktig sak går det ikke an å kjøre dobbeltspill og gå i bresjen for å splitte befolkningen, sier Helga Pedersen og Roger Hansen.

Artikkeltags