(Finnmark Dagblad)

Donald Duck er tegneseriebladet som er kjent for å ta opp universell problematikk, og omforme det til et barnslig univers som gjerne utspiller seg i Andeby. Hva får man om man lar et westernoppgjør utspille seg i Finnmark? Jo, en fortelling om Donald helt på vidda det der kjøres snøskuter og havner i konflikt med urfolket. Og i Finnmark snakker man selvsagt dialekt, noe som gjenspeiler seg i historien der Donald må hamle opp med gruveaksjonister.

– Det et slags westernoppgjør som foregår i nord i stedet for i vest. Finnmark vil av mange land bli sett på som eksotisk, så vi tenkte «hvorfor ikke lage noe fra vårt eget land», sier redaktør Tormod Løkling, som tror fortellingen vil bli gjengitt i mange land.

Svært sjeldent

Ifølge direktøren er det svært sjelden at dialekt brukes i tegneseriebladet. Et eksempel fra da de gjorde det i 1963, er fra Carl Barks' «Eggmysteriet», der vossamålet skapte debatt.

– Det skapte en voldsom kontrovers fordi man mente at nynorsk ble framstilt som noe man snakket i bortgjemte plasser. Nynorskfolket ble fornærmet, og det ble stor oppstandelse den gang, sier Løkling.

Etter dette har det vært veldig lite dialekt å spore i Donald bladene.

Spent på mottakelse

51 år seinere har dialekt fått en sentral plass i fortellingen.

– Hvilke reaksjoner venter dere nå?

– Vi håper på positive reaksjoner, fordi det er litt artig med figurerer som snakker dialekt. Det setter mer farge på historien og gjør den mer levende. De som leser dette vil ha større gjenkjennelse, sier han.

– På kornet

Gjenkjennelse finner sametingsrepresentant Vibeke Larsen (Ap). Hun synes det er morsomt å lese i denne utgaven av Donald, som må hun mener setter gruvekonflikt på dagsorden.

– Det er artig at de tar den samiske utfordringen på kornet. Det er både positive og reelle problemstillinger de tar opp. Mineralnæringa kan være en fare for reindriftsnæringa enkelte plasser. Forlaget skisser det reelt. De tar begge sider på kornet, sier hun.

Larsen viser til at når det gjøres irreversible inngrep i naturen der man har beiteområde, så tyr gjerne industrien til lettvinte løsninger. Forlaget skisserer dette godt når Donald Duck henvender seg til demonstrantene, og spør om det ikke bare er å «flytte på vandreruta» til reinen.

– Det er 1000 års vandring som ligger til grunn. De tar en del ting på kornet i dette bladet, sier Larsen.

– Og samene er ikke kjent for å være voldelige, og slipper dermed Donald og hans følge forbi. Forslaget tar både kapitalen og samene som protesterer, på kornet, sier hun.

Ville ha samisk

Historien tar utgangspunkt i at Onkel Skrue har en gruve i Finnmark, der de utvinner et sjeldent mineral, som Skrue bruker i nettbrettet han lager. Men all mineralet forsvinner, og dermed sender Skrue Donald og guttene til Finnmark, nesten som detektiver for å finne ut hvorfor mineralet forsvinner.

– I «Helt på vidda» har Solgunn Solli fra Alta hjulpet til med å få de lokale hakkespettene til å snakke klingende finnmarking. Og det skulle da bare mange, når Donald og guttene først ferdes på vidda.

Likevel skulle Egmont Kids Media ha sett at de fikk sette litt ekstra preg på julestemningen her i Finnmark.

– Vi hadde lyst til at dette skulle komme ut på samisk, men vi hadde ikke tid til en samisk versjon. Vi måtte gå for en «lightversjon» der noen snakker finnmarksdialekt, sier Tormod Løkling

Walt Disney har en politikk om at historier som lages, havner i en «felles bank» som alle land kan bruke. Denne historien vil kunne komme ut i flere land. Om historien eksempelvis utgis i Finland kan fortellingen bli lagt til Nord-Sverige eller Nord-Finland.