Diskuterer gigantiskvindmøllepark i Hasvik

Artikkelen er over 14 år gammel

Dersom det blir noe av den såkalte «trinn to» for den planlagte vindmølleparken på Sørøya, kan kraftproduksjonen bli på størrelse med strømproduksjonen i Alta-Kautokeino- vassdraget.

DEL

(Finnmark Dagblad) 4. september møtes folk fra selskapene Vindkraft Nord og Hammerfest Energi i Hasvik for å diskutere planene om vindkraftverk seg i mellom, og med kommuneledelsen.

– Jeg vet foreløpig ikke så mye om disse planene, men det vi blant annet skal se på er linjenettet som skal føre den produserte strømmen fra Sørøya og inn på linjenettet i Kvalsund, sier prosjektdirektør Bjørn Blix hos Hammerfest Energi.

40 vindmøller

Prosjektdirektøren understreker imidlertid at dette ikke er et prosjekt i regi av Hammmerfest Energi, men bekrefter at han har tro på at Sørøya er en ypperlig plass, med mye vind og nærhet til havet, for en gigantisk vindmøllepark.

– Vinden ved havet er fuktig og dermed tyngre, slik at de store bladene drives bedre rundt, sier han.

Ordfører Geir Iversen bekrefter at en større vindmøllepark enn de 4-5 møllene som det så langt er søkt om konsesjon for, kan bli aktuelt. Og han ønsker en slik næringsvirksomhet velkommen til kommunen.

– Det er klart det. Vi snakker faktisk om strømproduksjon som kan komme på størrelse opp mot et Alta-Kautokeino-kraftverk, røper ordføreren.

Og etter det Finnmark Dagblad erfarer diskuteres det så mange som 40 vindmøller på Sørøya, såfremt selskapet Vindkraft Nord lykkes med de nødvendige tillatelsene til dette. Vindmøller som i dag er vanlig å bruke produserer 3 megawatt i timen, mens de største som lages i dag produserer 4,5 megawatt i timen.

Mange hindringer

En kilde med godt kjennskap til vindmøllekraft sier at det ikke er utenkelig at vindmøller allerede om 2-3 år kan komme opp i en produksjonskapasitet på 8 Mwh. På kontinentet regner man med at vindmøller produserer strøm ca tre tusen timer per år, mens et vanlig vannkraftverk er oppe i produksjonskapasitet på ca åtte tusen timer hvert år.

Om det blåser mer på Sørøya som kan gi flere produksjonstimer i året, eller at det eventuelt blåser for mye, er usikkerhetsmomenter som spiller inn.

Men før selskapene eventuelt kan realisere vindkraftdrømmen, står de foran en lang prosess med utredninger for å få de nødvendige tillatelsene. Forholdet til reindrifta må avklares. Det samme må hensynet til naturen, fugler og det øvrige dyrelivet på Sørøya.

– Vi er mest på tankestadiet. Foreløpig konsentrerer vi oss om å få konsesjonen for første trinn på plass. Om det blir et trinn to er avhengig av flere forhold, blant annet nettsituasjonen, men jeg kan ikke si så mye om akkurat dette nå, sier imidlertid daglig leder Geir Skoglund i Vindkraft Nord til Finnmark Dagblad.

Artikkeltags