Dan (21) skulle beskyttes mot seg selv - tok livet sitt på isolat i Tromsø fengsel

Cato Eliassen var tett knyttet til lillebroren Dan gjennom hele livet. Nå ønsker han, moren Grethe Rauhala og resten av familien å finne ut av omstendighetene som ledet til at 21-åringen tok selvmord.

Cato Eliassen var tett knyttet til lillebroren Dan gjennom hele livet. Nå ønsker han, moren Grethe Rauhala og resten av familien å finne ut av omstendighetene som ledet til at 21-åringen tok selvmord. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Kan ha blitt overlatt til seg selv i et halvt døgn. Familien får ingen svar på hva slags tilsyn 21-åringen hadde.

DEL

(Finnmarken) Dan Eliassen (21) var en av to personer som rømte fra Vadsø fengsel 1. juledag i fjor.

Han ble tatt, og etter hvert fraktet til Tromsø fengsel, hvor han ble satt på isolat. En lege bedømte ham som suicidal, og han hadde trolig fått i seg en rekke sterke medikamenter de to skal ha fått med seg fra fengselet da de rømte.

En gang på kvelden 29. desember fikk han kveldsmat på cella i Tromsø. Ved halv ni-tida morgenen etter ble han funnet død.

Motstridende opplysninger

Familien har i tre måneder forsøkt å få svar på hva som skjedde, og hvilke helsemessige vurderinger som er gjort av 21-åringen etter rømmingen.

– Det har vært et eneste kaos som har tæret enormt på kreftene, sier Dans mor, Grethe Rauhala, til Finnmarken.

– Vi har skrevet brev på brev, og purring på purring. Men de eneste svarene vi har fått, er motstridende eller påviselig helt feil, sier hun.

LES OGSÅ:

Ekstra tilsyn

21-åringen vokste opp i Bergen, men flyttet til Kirkenes i sommer, hvor moren og søsknene bor. Han satt i varetekt i Vadsø etter å ha vært med på et hjemmeran i Sør-Varanger i desember.

Dan og en annen innsatt tok seg ut av Vadsø fengsel blant annet ved å true en fengselsbetjent. De stjal en bil, og kom seg til Varangerbotn før de kjørte i grøfta og stakk til skogs.

Der ble de tatt, og senere fraktet til Tromsø.

I tillegg til legevurderingen, hadde familien varslet ettertrykkelig om at han kunne forsøke å ta livet sitt.

– Motstand og tåkelegging

Moren Grethe, mannen Snorre og Dans bror Cato Eliassen har siden de fikk den tragiske beskjeden, prøvd å finne ut om politiet og fengselet gjorde det de kunne for å forhindre selvmordet.

Tre måneder etter dødsfallet står Dans siste dager og timer fortsatt som en gåte.

Familien føler de stort sett har blitt møtt med motstand og tåkelegging fra politiet og fengselet.

– Jeg har sikkert vært 10-12 ganger hos politiet, tatt utallige telefoner, og skrevet utallige brev for å komme til bunns i saken. Det har tatt alle kreftene mine, sier hun.

Politiet fikk nylig den endelige obduksjonsrapporten etter dødsfallet, og henla saken. I etterkant har familien vært på politihuset i Kirkenes i to omganger for å lese saksdokumenter fra både Troms og Østfinnmark politidistrikt.

Uklar dødsdato

– Sluttrapporten fra politiet inneholdt ingen svar på om fengselets rutiner ble fulgt. Det er detaljer der om hendelsesforløpet som ikke kan stemme, og i obduksjonsrapporten kan de ikke engang slå fast hvilken dag han døde på. Hvordan kan de da si at det ikke er noen grunn til å ettergå fengselets håndtering nærmere?, spør moren.

I papirene de fikk se, stod det ingenting om Dan og perioden fra etter rømningen i Vadsø, til han ble funnet død på cella i Tromsø, forteller de til Finnmarken.

– Hvorfor kan fengselet ikke bare opplyse om hvilke rutiner de har for tilsyn av selvmordskandidater, og beklage at de ikke har sett bedre til ham? Da kunne vi gått videre i livet, sier Grethe Rauhala.

Mangler dødsattesten

Hun sier at hemmeligholdet i saken og alle de ubesvarte spørsmålene gjør det lett å tenke paranoide tanker rundt dødsfallet.

Fortsatt etterlyser familien også en rekke av 21-åringens eiendeler, originalen av brevet han etterlot seg, og dødsattesten fra helsevesenet. Sistnevnte kan ingen svare dem på hvor har tatt veien.

Uten dødsattesten har familien også hatt store problemer med alle formalitetene rundt bortgangen.

For å få begravd sønnen, måtte Grethe Rauhala få en midlertidig bekreftelse fra Namsmannen i Sør-Varanger på at sønnen virkelig var død.

Nært forhold

Både på 21-åringens Facebook-profil og i en egen minnegruppe legger venner og familie hyppig ut minneord og anekdoter om gode stunder sammen med Dan. Denne uka møtes de til en minnestund i Salhus kirke i Bergen.

Familien omtaler Dan som en kjærlig og varm person, med en stor vennekrets og et nært forhold til broren Cato, sine to yngre søstre og resten av familien.

Han var i jobb fra 16-årsalderen, de siste tre årene før han flyttet til Kirkenes, hos farens dekkbutikk i Bergen.

Her ble han etter hvert også assisterende butikkleder.

– Han var meget godt likt, og jeg mottar fortsatt kondolanser fra kunder og nærmiljøet, forteller faren Erling Eliassen.

Rusproblemer

– Han fungerte veldig bra i jobbsammenheng, men det var fyll og rus i helgene som var problemet. Og han ville ikke innse at han trengte hjelp, sier moren.

21-åringen hadde rusproblemer fra midten av tenårene, som også kunne resultere i utagerende oppførsel mot andre. Han sonet i fjor en dom for voldsbruk.

– Han kunne bli en helt annen person når han ruset seg, slå helt om, og tro alle var mot ham. Det kunne skje selv om han bare drakk øl, forteller broren Cato.

De to delte celle i Vadsø fengsel i høst, og la da planer for hvordan de skulle få livene sine på rett kjøl.

I tida før ranet uttrykte han også sterk tro på framtida, forteller familien.

Rus og angst

De mener Dan har fått tak i rusmidler i Vadsø fengsel, og at det var dette som fikk ham til å rømme sammen med den medsiktede 22-åringen i ranssaken.

De mener også selvmordet er utløst av angstreaksjoner på rusmidler, kombinert med frykten for en lengre straff etter volden mot en fengselsbetjent.

– Ingen tillit

Broren sier han har mistet all tiltro til politi og rettsvesen etter kampen for svar i Dans selvmord. Moren er enig.

Hun sier hun ofte har vært bekymret for hva slags bråk sønnene skulle havne i, men sier de alltid har ringt hjem når de har havnet i klammeri med politiet. Da har hun følt seg sikker på at de har vært i trygge hender.Denne gangen kom det ingen telefon fra Tromsø.

– Dan døde i varetekt hos de som var satt til å passe på at han ikke skulle skade seg, konkluderer moren.

De har også en rekke spørsmål knyttet til obduksjonsrapporten, og omstendighetene rundt selvmordet.

Ikke menneskelig

Dans etterlatte vil nå ta kontakt med advokat, og klage saken til Sivilombudsmannen, Fylkesmannen og Statsadvokaten i Troms og Finnmark.

De mener det er grunn til å mistenke de ansatte i fengselet for tjenesteforsømmelse for at de ikke kunne hindre selvmordet.

Det er to grunner til at de velger å stå fram med saken.

– For det første vil vi ha en avslutning på saken. For det andre vil vi prøve å forhindre at noen andre skal gå gjennom det samme som vi har opplevd. For det er ikke menneskelig, sier Dans stefar, Snorre Rauhala.

  • Bård Buljo, leder for Vadsø fengsel, avviser å kommentere forhold knyttet til rømmingen, da dette er en del av en pågående straffesak mot 22-åringen som rømte med Eliassen.

Artikkeltags