Slik får du barn til å snakke om vold og overgrep

Av

Barn kan være truet til taushet eller bedt om å holde på en vond hemmelighet.

DEL

Supertilbud - iFinnmark+ og eAvis i 5 uker for kun kr 5,-

[Nettavisen]: Voksne som jobber med barn må ta seg tid til å fange opp signaler og ha kompetanse nok til å følge opp en samtale med et barn som prøver å fortelle, sier psykologspesialist Hege Hellen til Nettavisen.

Hun jobber i voldsteamet ved Enerhaugen Familievernkontor i Oslo, som har spisskompetanse på vold i nære relasjoner.

– Kan være truet til taushet

Vi husker alle Christoffer-saken. Den lille 8-åringen som i 2005 ble mishandlet til døde av stefaren sin. Kroppen var dekket av blåmerker og i hodet hadde han et 17 centimeter langt brudd på hodeskallen. Det skriver Nettavisen.

Volden Christoffer Gjerstad Kihle ble utsatt for, skjedde systematisk og over tid hjemme i hans eget hjem. Han ble sviktet av alle, fordi ingen meldte fra.

Historien er blitt et bilde på alt som ikke skal skje når barn utsettes for vold. Dessverre er ikke historien unik og tusenvis av barn i Norge opplever overgrep og vold fra voksne uten at noen griper inn.

Ifølge Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser tall fra 2015 at seks prosent av barn har opplevd alvorlig fysisk vold fra foreldre. Med dette menes at de enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller blitt angrepet fysisk på andre måter.

– Mange barn som utsettes for vold og overgrep hjemme, sier ikke fra. De kan være truet til taushet, kanskje vet de ikke at det er ulovlig det de utsettes for eller de er redde for hva som vil skje med mamma eller pappa dersom de forteller, forklarer Hellen.

Hun legger til:

– De fleste barn har stor lojalitet til foreldrene sine og veldig mange barn bruker mye tid og energi på å skjule det de blir utsatt for. Barn har heller ikke de samme referanserammene som voksne på hva som er ulovlig eller hva som er ok. Derfor er det viktig at voksne som jobber med barn tar signaler på alvor og vet hvordan de skal snakke med barn om vold og overgrep.

Psykologspesialist Hege Hellen forteller at barn ikke nødvendigvis vet at det de blir utsatt for hjemme er ulovlig.

Psykologspesialist Hege Hellen forteller at barn ikke nødvendigvis vet at det de blir utsatt for hjemme er ulovlig. Foto:

– Spør om hva mamma eller pappa gjør

– Hvordan gjør man det?

Først og fremst må man snakke på en alderstilpasset måte, slik at barna forstår samtalen. Men det kanskje aller viktigste er å være undrende, tørre å bli i samtalen og stille oppfølgingsspørsmål. Ofte vet ikke barn at det de blir utsatt for er feil eller ulovlig.

Kanskje kan et barn si:  «Mamma kan være dum, jeg får ikke lov til å spise godteri». Da er det viktig at ikke en voksen sier: «Nei, det er ikke så bra å spise mye godteri» og at samtalen ender der.

Hva bør man spørre om?

Et viktig spørsmål er: «Hva gjør mamma når du syns hun er dum?»

På den måten får barnet en mulighet til å fortelle om hva som skjer hjemme.

Hvordan kan barn prøve å si fra om at de har det vondt?

Veldig typisk er at barnet kan melde fra om «vondt i hodet» eller «vondt i magen». Viktige signaler for voksne  som jobber med barn å fange opp, er atferdsendring. Et barn som prøver å si fra, men somopplever at ingen gjør noe, vil gjerne ikke prøve på nytt. Det verste er dersom et barn har prøvd å si fra om vold eller overgrep, men ingen gjør noe. Det er så viktig at de man vender seg til er parate til å gjøre noe.

Ikke lov til å krangle så mye at barn blir redde

Erik Oksavik jobber for Stine Sofies stiftelse, som blant annet arbeider med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn.

Oksavik er prosjektleder og jobber aller mest med informasjonsarbeid ute i barnehager og skoler, hvor han prater med barn helt ned i 4-års alder.

I barnehagene er det primært 4 til 6-åringene vi snakker med om vold og overgrep, sier Oksavik.

Hvordan snakker du med barna?

Først snakker vi om hva som er rett og galt og her vet gjerne barn veldig mye fra før av. De vet for eksempel at man ikke skal gå på rødt lys, at man må bruke sykkelhjelm, at det ikke er lov å slå eller stjele.

Så snakker de litt om hva det ikke er lov å gjøre med andre.

Da er det mange barn som rekker opp hånda:  «Slå, sparke, klype, kaste sand på andre eller gjøre andre vondt» er eksempler som ofte kommer.

Læringen ligger i at det ikke er lov for en voksen å gjøre dette heller. Og at mamma eller pappa heller ikke har lov.

Barn som opplever vold kan ha blitt fortalt at de blir slått fordi foreldre er glad i dem, eller for at de skal lære.

Neste punkt er krangling.

  Det er mange som rekker opp hånda når vi spør om noen har hørt foreldre krangle. Da snakker vi om at ingen foreldre har lov til å krangle så mye at barn blir redde.

Forteller barn om skremmende opplevelser?

Ja, det er som regel alltid noen som forteller om vold. Om at de «gjemmer seg» eller «løper ut i skogen» hvis de blir redde.

Tissen og kroppen din er bare din

Når Oksavik snakker med barn om seksuelle overgrep starter han med å snakke om de ulike kroppsdelene våre og hva de brukes til.

–  Nesa skal lukte, penis skal lage barn og tisse. Vi snakker om at mamma har en vagina og vi snakker om hvordan barn blir til og at voksne har noe som heter sex. Og at da har man tiss mot tiss. Når du snakker om sex til barn, så tror de det er et tall. De har ingen holdepunkter for å vite hva sex er.

I forlengelsen av hvordan man lager barn, snakker Oksavik om at ingen voksne har lov til å ta på tissen til barn eller kose med tissen til barn.

Vi snakker om at tissen og kroppen er din og bare din. Og at det er bare du som bestemmer over den.

LES OGSÅ: - Si tiss og rumpe og pupper. Barn forstår ikke voksenspråk

«Hvis du forteller, så må jeg drepe mamma»

En del av det å snakke om seksuelle overgrep, handler også om de vonde og ulovlige hemmelighetene.

De fleste overgripere er redde for å bli tatt og trusler er ikke uvanlig. Eller at de sier at det er en hemmelighet man ikke får si til noen.

For eksempel: «Hvis du forteller dette til noen, så må jeg drepe mamma».

Jeg snakker om at det ikke er lov å true noen og det forstår barn som regel fort. Så snakker vi om at det er lov å si bort hemmeligheter som er ulovlige eller føles vonde.

Bruk din pedagogiske superkraft

Hvordan kan lærere eller barnehageansatte jobbe med dette?

Dersom du har en dårlig magefølelse i forhold til et barn så tenk at du skal bruke din «pedagogiske superkraft». Lytt til barnet, observer og se etter atferdsendring. Snakk med kolleger, våg å stå i det, søk veiledning og meld fra om du er bekymret. Det heter å skynde seg langsomt.

Hvilke tiltak mener du er viktige?

Vi må normalisere vold og overgrep ved å ha det høyt på agendaen. Dessuten bør det forankres i lærerplanene.

Stine Sofie Senteret i Grimstad er verdens første kurs og mestringssenter for voldsutsatte barn og unge.

–  Hit kommer barn og unge som har vært utsatt for vold selv, sett sine nærmeste bli utsatt for vold eller som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, sier daglig leder ved senteret, Kristin Stokke.

Hun er familieterapeut med 18 års erfaring fra spesialhelsetjenesten for barn og unge.

LES OGSÅ: - Hvis jenta anmelder overgrep, så «angrer hun» eller «finner på»

Her er det ingen som blir presset til å fortelle

Barna, som kommer med biologiske foreldre, fosterforeldre, eller beredskapsforeldre, blir tilbudt et seks dager langt opphold ved senteret, hvor det fokuseres på ny kunnskap, mestring og glede.

– Vi har det først og fremst veldig gøy. Gjerne gjennom fysisk aktivitet, og vi er mye ute i naturen. Aktiviteter vi bedriver kan være fisking, dans eller turer ute i naturen, men også undervisning i små grupper.

Kristin Stokke: - Noen av barna vil fortelle om hvordan de skulle ønske at de kunne ha det. At de ønsker at de voksne ikke slår eller at de kunne bodd hjemme og hatt det annerledes.

Kristin Stokke: - Noen av barna vil fortelle om hvordan de skulle ønske at de kunne ha det. At de ønsker at de voksne ikke slår eller at de kunne bodd hjemme og hatt det annerledes. Foto:

Hun forteller at det viktigste er at alle opplever mestring og at aktivitetene er tilrettelagt på en slik måte at barna kan fortsette når de kommer hjem.

Fokuset på lek er stort.

– Gjennom leken lærer barn, det er også en trygghetsskapende syssel og vi vet at hjernen utvikler seg i et lekent modus. På denne måten får mange av barna øvd seg på sosialt samspill og blir mer rustet til å håndtere livet.

– På hvilken måte?

– For mange av barna har livet blitt overskygget av dårlige minner og bekymringer. Vi vil ta leken tilbake for disse barna. Minne de voksne på at barn må være barn, og legge til rette for utvikling.

– Snakker dere om det som er vanskelig?

– Her er det ingen som blir presset til å fortelle noe som helst. Vil barna snakke, hører vi selvsagt på. Men det er deres valg om de vil snakke om det som er vanskelig.

Stokke forklarer at det er en bevisst strategi.

– For mange av disse barna har det blitt forventet at de snakker i sine møter med ulike instanser. Her bestemmer de selv. Vi fokuserer på at barna skal få en god uke med fine opplevelser, latter og glede.

Ved Stine Sofie Senteret er det fokus på glede, utvikling, lek og mestring.

Ved Stine Sofie Senteret er det fokus på glede, utvikling, lek og mestring. Foto:

– Forteller hvordan de kunne ønske å ha det

Utover uka er det gjerne mange som åpner opp og vil fortelle likevel.

– De vil fortelle om hvordan de skulle ønske at de kunne ha det. At de ønsker at de voksne ikke slår eller at de kunne bodd hjemme og hatt det annerledes.

Det beste med ukene på Stine Sofie senteret er å se barna bli tryggere for hver dag, forteller familieterapeuten.

– Og at de oppdager at de kan en haug med ting de kanskje ikke har fått øye på tidligere. Og viktigst av alt, at de er elskbare, avslutter hun.

Artikkeltags