Derfor blir det ikke renteøkning

INGEN ØKNING: Låntakere får antakelig like mye å rutte med etter torsdag, men i mars kan det komme en rentesmell.

INGEN ØKNING: Låntakere får antakelig like mye å rutte med etter torsdag, men i mars kan det komme en rentesmell. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

[NETTAVISEN]: Norges Bank setter ikke opp styringsrenten under torsdagens rentemøte. Her kan du lese hvorfor.

Renteøkningen kommer ikke nå, men i mars. Ifølge sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets priser markedet inn en sannsynlighet på to tredjedeler for at sentralbanken hever rentene i mars. For å være eksakt:

Aktørene i rentemarkedet tror i gjennomsnitt på en økning på 0,17 prosentenheter av en mulig økning på 0,25 prosentpoeng, altså en viss tvil.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror markedsrentene kan trekke noe opp hvis Nordea har rett i sin spådom om en marsøkning.

Se opp

– Jeg tror at hvis Norges Bank uttaler at utsiktene ikke er vesentlig endret siden desember, og at det blir en økning i mars, skal rentene litt opp. I motsatt fall, hvis sentralbanken på en eller annen måte gir signaler om en rentepause, ja, da skal rentene mye ned og kronen svekke seg, sier Bruce til Nettavisen Økonomi.

Norges Bank har signalisert to renteøkninger i år på til sammen 0,50 prosentpoeng, en økning i 2020 på 0,25 prosentenheter og en tilsvarende økning ved årsskiftet 2020–2021.

Handelsbanken skriver i en rapport at både de og markedet venter at Norges Bank denne uken holder styringsrenten i ro på 0,75 prosent. Det er i tråd med signalene fra sentralbankens seneste pengepolitiske rapport.

Bunnen

I desember holdt Norges Bank fast ved prognosen om to renteøkninger i 2019, og at den første økningen på 0,25 prosentpoeng ville komme i mars. Styringsrenten er gulvet – bunnen – i rentemarkedet og en innskuddsrente som bankene får ved å plassere penger i Norges Bank.

Ikke så ille

Det positive ifølge Handelsbanken, i hvert fall hvis vi skal se det fra låntakernes side, er at Norges Bank ikke tror på like mange rentehevinger frem i tid. En av de tidligere varslede rentehevingene for 2020–21 er tatt ut.

Slår denne spådommen til, er styringsrenten i desember 2021 på 2,0 prosent, og ikke som tidligere 2,25 prosent. I et «normalt» rentemarkedtilsier historikken på 2000-tallet at de korte pengemarkedsrentene, som i stor grad styrer de flytende boliglånsrentene, vil ligge på rundt 2,4-2,5 prosent. Det betyr i så fall at de laveste flytende boliglånsrentene om snaue tre år er på ca. 3,5 prosent.

Nye signaler?

Handelsbanken stiller spørsmålet om Norges Bank vil bruke torsdag til å sende nye signaler om rentesettingen fremover. Det tror ikke banken, men inflasjonen i desember var noe høyere enn forventet. BNP-veksten har også tatt seg opp igjen etter et midlertidig svakt tredje kvartal, og arbeidsledigheten er stabil, i tråd med prognosene.

Det er fortsatt en høy aktivitet i boligmarkedet, og boligprisene i desember var ifølge Handelsbanken høyere enn anslått av sentralbanken. Banken mener at i sum peker dette mot renteøkning i mars, og det er fortsatt deres prognose.

DNB mener det er liten grunn til å vente endringer i renten på møtet torsdag. Norges desidert største bank tror heller ikke på noen nye signaler om veien videre.

Gradvis

Inflasjonstallene i desember støtter opp under DNBs spådom om to renteøkninger i 2019, hvorav den første sannsynligvis kommer i mars. Det går mot en gradvis heving av rentene fremover, der markedet i gjennomsnitt venter en styringsrente i andre kvartal i år på 1 prosent.

Siden Norges Banks seneste rapport, har 3-måneders pengemarkedsrente, som er en signalrente for flytende boliglånsrenter, ligget på omtrent uendrede nivåer rundt 1,30 prosent.

Artikkeltags