Den erfarne legen i Alta har fulgt luftambulansetjenesten de siste 18 åra. Fram til i fjor sommer var han også medisinsk leder av Luftambulansebasen i Alta. Da overtok Helse Finnmark ansvaret for tjenesten.
Nå har Eggesvik sett seg lei på det han mener er en omprioritering fra flybruken, fra hasteoppdrag til planlagte flygninger med overføring mellom sykehus. Som rekvirerende lege opplever han også at det tar stadig lenger tid for å få svar fra koordineringssentralen i Tromsø om hvorvidt det i hele tatt er mulig å få fly til oppdraget.
Bedre før
– Da vi brukte Norving på 80-tallet, kunne legen rekvirere fly direkte når dette ble ansett for nødvendig. Vi ringte flygeren som sjekket været og ga tilbakemelding i løpet av fem minutter. Ofte kunne vi være på flyplassen ett kvarter etter at vi hadde ringt, og på sykehuset tre kvarter senere med de dårligste pasientene. Nå tar det normalt 20-30 minutter før vi får svar, i noen tilfeller helt opp til en time, selv ved alvorlige hasteoppdrag, forteller Eggesvik.
Gikk bra
Et slikt tilfelle skjedde i Alta for en ukes tid siden. Vakthavende jordmor rekvirerte fly til en fødepasient med komplikasjoner. Det gikk over en time før jordmora fikk tilbakemelding om at flyet kunne komme om en halv times tid. Pasienten kom til Hammerfest sykehus og fødte 10 minutter etter ankomst. Denne gang gikk alt bra, men Eggesvik mener dette understreker hva han mener.
Eggesviks klage til Helsetilsynet går ut på at Helse Nord ikke melder slike forsinkelser inn som avvik, slik det etter hans mening skal gjøres.
Svarer ikke
I klagen sier Eggesvik at en del av målsettinga med Statens Luftambulanse, som ble etablert i 1988, var at ambulansen skulle rekke pasienter med alvorlige akuttmedisinske tilstander i løpet av en halv time. Denne målsettingen er ikke endret, og Eggesvik mener derfor at det bør meldes inn som avvik når det går en halv og opp til en time før legen i hele tatt får svar på om det kommer noe ambulansefly. I mange tilfeller kan det gå raskere å sende pasienten med ambulansebil, hvis legen får rask tilbakemelding.
– Mitt inntrykk er at de som styrer med ambulanseflytjenesten, undervurderer behovet. Grunnen til at det har gått så bra for Alta å være uten sykehus, er den såkalte Altamodellen og det at vi har hatt ambulansefly som kunne ta pasientene raskt til sykehus. Nå blir ambulanseflyene i større og større grad brukt til å transportere pasienter mellom sykehus. Vi som rekvirerende leger vet ikke hvilken transport vi får, eller om vi i hele tatt får transport, sier Eggesvik.
Økonomi går foran helse
Flyene brukes mer og mer. Det betyr også at de oftere må inn til vedlikehold, og at personellet må ha sin fritid. I fjor var kirkenesflyet ute av tjeneste i 60 dager, og Eggesvik har mistanke om at de som koordinerer luftambulansetjenesten bruker dette flyet som erstatning for andre fly som må inn til vedlikehold. I går formiddag fantes det ikke ledige ambulansefly i Finnmark.
Som en av de som bygde opp den såkalte Altamodellen, blir han lei seg når Staten bruker denne modellen til å legge ned sykehustjenester i andre deler av landet, samtidig som de ikke sørger for å ha et ambulansetilbud slik denne modellen forutsetter.
– For meg ser det enkelte ganger ut for at det er bedriftsøkonomiske hensyn som styrer helsetjenestene i stedet for helseøkonomiske hensyn der også hensynet til pasientenes helse skal telle med, mener Eggesvik.