Et munnhell sier at en uke i politikken kan være ei utrolig lang tid. Den siste uka vi har bak oss vil få enorm stor betydning på mange felt i Finnmark. La meg kort liste opp:

· Grunnstein lagt ned for Hammerfest sykehus

· Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa-fiskerne får nå kongekrabbekvote på lik linje med resten av Finnmarks-fiskerne

· Flertallet på Stortinget har landet en endring i betingelsene for petroleumsindustrien og krever at oljen fra Johan Castberg ilandføres på Veidnes i Nordkapp

Nå når disse sakene er vedtatt politikk, kan det føre til at enkelte «evige» uenigheter og stridstema begraves. Ikke for at folk endrer syn, men det faktum at de er vedtatt fører til en ny politisk dynamikk. Vedtak må alle forholde seg til og innrette seg etter. Uenigheten om både kongekrabbeforvaltning og sykehusplassering blir neppe borte over natta, men avgjørelser kan på sikt dempe konfliktene. Det vil gjøre oss finnmarkinger godt. Vi er ikke flere enn at et høyt konfliktnivå over tid, vil være skadelig.

Finnmark fortjener nye sykehus, både i Kirkenes og Hammerfest. Deler av Hammerfest sykehus er over 70 år, og bærer preg av det. Våre pasienter får et bedre tilbud når begge sykehusene er ferdigstilt, sammen med tilbudet på Klinikk Alta og Samisk helsepark i Karasjok.

Ilandføring av oljen fra Johan Castberg vil også styrke Finnmark. Det blir arbeidsplasser i Nordkapp, oppdrag til leverandørindustrien i Hammerfest og entreprenørmiljøet i Alta.

I videreutviklinga av petroleumsnæringa kan vi se konturene av nye, grønne løsninger i det fjerne, som flytende havvind og kanskje hydrogensatsing f.eks i Berlevåg. I Finnmark må vi, slik historien alltid har vist oss, utnytte våre ressurser for å skape vekst og aktivitet.

I vår har Stortinget behandlet kvotemeldinga for å trekke opp linjene for kvotefordeling i et framtidig perspektiv. Det er store og utrolig viktige spørsmål for hele fiskerinæringa og for utvikling av kysten vår. Interessen nasjonalt har dessverre vært minimal for fiskerispørsmål, muligens fordi systemet er komplisert og det er vanskelig å se de store linjene. Ikke før Riksrevisjonene kom på banen med sin rapport om utviklinga i norsk fiskerinæring over tid, ble det fart i sakene. Funnene var klare; kvoter flyttes fra den minste flåten til den større, og eierskap konsentreres på færre hender. Summen er at mange fiskerisamfunn tappes for kvoter. Flertallet, regjeringa og FRP, tok dessverre ikke hensyn til Riksrevisjonens rapport og presset gjennom kvotemeldingen. Jeg mener at Riksrevisjonens rapport kan brukes som et verktøy etter neste valg, ved et regjeringsskifte, for å kreve endringer og få gjennomført avbøtende tiltak for å styrke fiskerisamfunnene langs kysten. I tillegg har rapporten gitt fiskerinæringa nødvendig oppmerksomhet og attpåtil drevet litt folkeopplysning om denne viktige næringen.

Mye har skjedd i Finnmark på bare noen få dager. Allikevel har vi utfordringer, ikke minst med hensyn til kommunikasjon og infrastruktur. Vi har 7 tapte år bak oss med hensyn til å få bygget ut den rasfarlige Kløfta mellom Alta og Kautokeino. Videre må rv 94 ferdigstilles for å få en tilfredsstillende korridor ut og inn av Finnmark. Høyreregjeringa har brukt enorme summer på samferdsel og utbygging av veger i Norge. Dessverre har ikke satsingen deres inkludert oss. Det må det endres på hvis Finnmark skal kunne utnytte sine nye utviklingsmuligheter.