(Nettavisen) Ifølge SSB besto personbilparken i Norge i 2021 av hele 1,2 millioner dieselbiler, mot nær 900.000 bensinbiler og 460.000 elbiler.
I snart et år har vi måttet venne oss til at diesel ned mot 20 kroner er «billig», og når dette skrives vipper prisen mellom rundt 21 og 24 kroner, samtidig som bensinprisen nå jevnlig dupper ned under 20 kroner.
Det er få lyspunkter i vente for landets dieselbil-eiere.
Bensinprisene har nå stabilisert seg på et lavere nivå enn dieselprisene, og det skyldes hovedsakelig at oljeprisen har falt ned fra de høyeste nivåene og ned mot 90 dollar fatet. Ifølge den siste markedsrapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er det imidlertid liten grunn til optimisme ved dieselpumpene de neste månedene.
Nye rekordpriser i oktober
Diesel-priser og «cracks» (differansen mellom råoljepris og prisen på raffinerte produkter) steg til nye rekordnivåer i oktober, og ligger nå henholdsvis 70 og 425 prosent høyere enn på samme tid i fjor, fastslår IEA i rapporten. Samtidig har prisen på nordsjøolje (Brent) steget med bare 11 prosent i samme periode.
Årsakene til det er sammensatt:
- Destillat-lagrene er tommere enn på mange tiår
- Streik ved franske raffinerier i oktober og virkningen av boikott slo kraftig inn på dieselprisene i Rotterdam, som er er den viktigste europeiske handelssentralen for diesel
- Diesel-prisene har også steget kraftig i USA i påvente av vintersesongen nordøst i landet
Effekten er trippel-negativ: ekstreme diesel-priser driver inflasjon og skaper økt press i verdensøkonomien og på oljeetterspørselen. IEA tror etterspørselsveksten for olje faller fra 2,1 millioner fat per dag i år til 1,6 millioner fat per dag i 2023.
Lavere kapasitet
Når det gjelder diesel faller etterspørselsveksten langt mer: fra 1,5 milioner fat per dag i 2021 til 400.000 fat per dag i 2022. Ytterligere press fra høye priser og svakere økonomi utløser enda svakere etterspørselsvekst i 2023, anslår IEA.
Allerede før Ukraina-krigen var dieselmarkedet preget av markant lavere raffineri-kapasitet. I de senere månedene har kapasitet som dels erstatter russiske raffinerier kommet til, men fortsatt er produksjonskapasiteten mindre enn for et år siden, og det driver prisene opp.
Men det som virkelig er riset bak speilet er den endelige effekten av boikotten av russisk olje - mye betydelig raffineri-kapasitet som forsyner Vesten har nemlig vært russisk.
Nå kommer boikott-effekten
Den fulle virkningen kommer i henholdsvis desember og februar, anslår IEA:
I oktober var EU-landenes import av russisk olje redusert med 1.1 millioner fat daglig (mb/d) til 1,4 millioner fat per dag. Diesel var ned 50.000 fat per dag til 560.000 fat per dag.
Når råolje- og oljeprodukt-boikotten inntreffer for fullt henholdsvis i desember og februar, må ytterligere 1,1 millioner fat råolje per dag, og en million fat diesel, naftan og drivstoffolje, erstattes.
Det blir kamp om ressursene, tror IEA, som skriver:
«Konkurransen fra ikke-russiske diesel-fat blir intens. EU-landene må konkurrere ut de tradisjonelle kjøperne av diesel fra USA, Midtøsten og India».
Bedre kapasitet vil etter hvert bedre markedsbalansen, men i mellomtiden kan dieselprisene bli så høye at etterspørselen rett og slett går permanent kraftig ned som en konsekvens - dette er hva analytikere ofte kaller «demand destruction» (etterspørselsødeleggelse).
Med andre ord er det sannsynlig med høyere dieselpriser enn i dag gjennom vinteren.