Gå til sidens hovedinnhold

«Ny åpningstid i Hammerfestbarnehagen. Kun til besvær eller et kvalitetsløft?»

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viser til sak om nye vedtekter for kommunale barnehager som ble vedtatt 05.06.20 i kommunestyret. I etterkant av vedtaket har det kommet mange reaksjoner på åpningstiden som var satt til ni timer. Ordfører valgte å stoppe vedtaket fordi all informasjon om endringene ikke var godt nok kjent for kommunestyret da saken ble behandlet, og sier i et FB innlegg 06.08.20 at saken skal behandles på nytt i september.

I kjølevann av dette innlegget har det vært stort engasjement i saken på sosiale medier, og vi som jobber i sektoren kjenner på behovet for å trekker fram flere perspektiv og bakgrunn for ønsket om redusert åpningstid.

I flere år har barnehagesektoren meldt om knappe ressurser til å ivareta det mest verdifulle vi har; - nemlig barna våre. Med korona og kortere åpningstider, har vi opplevd et oppsving i form av lavere sykefravær og et personalet som sier at de opplever en meningsfull arbeidshverdag, fordi de er flere voksne på jobb samtidig.

Flere voksne til stedet i barnegruppa er ikke for at vi skal kunne ta flere kaffepauser og slappe av. Flere voksne på jobb gir oss mulighet til å jobbe med barnegruppa og enkeltbarnet på en bedre måte, og mer i tråd med det rammeplan for barnehagen sier vi faktisk skal gjøre.

Vår pedagogikk bygger på et helhetlig syn på barn og læring og hvor vår viktigste oppgave er å jobbe for gode og trygge relasjoner i barnegruppa. Hele barnehage- Norge roper nå ut om dets amme, men vi opplever likevel at politikere og den generelle befolkning fortsatt ikke klarer å ta vårt perspektiv. Hvorfor er det slik, mon tro?

Historisk sett har barnehagen som institusjon vært plassert under ulike departement. På 70 tallet var det familiedepartementet som holdt i trådene og vi åpnet barnehager for å få kvinner ut i arbeid. I dag ligger barnehagen under Utdanningsdirektoratet og aldri før har de minste barna blitt forsket så mye på som nå.

I dag vet vi,- av god dokumentert forskning, at tidlig innsats er god butikk. Barns basisferdigheter som språk og sosial kompetanse er av storbetydning for barnas utvikling. Barn som strever når de er tre år, har statistisk sett også dessverre utfordringer når de er atten år. Men vi kan utgjøre en forskjell for disse barna om vi virkelig vil, vi vet også at vi kan- bare vi får lov.

Hva skal så Hammerfestbarnehagen være for barna våre? Hvorfor blir det et så stort rama-skrik over at vi tar ned åpningstiden til 9 timer, når arbeidstiden til de fleste foreldre er 7,5 timer? Vår nabo kommune Alta, har hatt 9 timers åpningstid i en årrekke og foreldrene klarer det helt fint, til tross for at de er en dobbelt så stor kommune som oss.

Både de og arbeidslivet har tilpasset seg dette tilbudet. At de spesifikke endringene ikke ble varslet om slik at behandlingsorganene fikk mulighet å sette seg godt nok inn i bakgrunn og betydning, må vi ta selvkritikk på, og vi må i neste runde gjøre en bedre jobb her. Men vil vi klare å skape en forståelse for hvorfor vi ønsker disse endringene? Det vil i alle fall kreve at de som skal vedta de nye vedtektene våre, setter seg godt inn i bakgrunnen for forslaget og ser barnehagen i et større perspektiv enn kun behovet for næringslivet og foreldrenes ønsker. Det handler også om et verdi- og kvalitetsvalg i forhold til hvilket tilbud barna i hammerfestbarnehagen skal ha. Dette er det verdt å bruke litt tid på!

Vi tror ikke så mange andre enn vi som jobber i barnehage selv, vet hvor mye det betyr å kunne skape en større personaltetthet ved å minske åpningstiden!

Selv mener vi å ha mange «kamper å kjempe for», kortere åpningstid er bare en av dem. Å minske åpningstiden vil ikke løse alle utfordringer, men 30 til 45 minutter mer tid, betyr faktisk mye i vår hverdag. Og det er nettopp derfor dette kom inn som et forslag i vedtektene våre. Det å være alene på en avdeling med ni små barn før neste kommer på jobb, er ikke noe vi i det hele tatt kan forsvare verken sikkerhetsmessig, omsorgsmessig eller pedagogisk.

Samme utfordring har vi på slutten av dagen. Men vi får det til, fordi vi må og fordi vi samarbeider på tvers av avdelinger. Er det fravær – nei, da er det ikke alltid like enkelt. Med kortere åpningstid, har vi fortsatt denne utfordringen, men den totale tiden hvor man er tre til stedet på en avdeling forlenges. Foreldrene er ikke fornøyd med å levere barna sine under slike forhold, men de vil samtidig ha fleksibiliteten til å kunne levere og hente barna sine innenfor et lengre tidsrom.

Vi som er ledere for de kommunale barnehagene får ofte tilbakemeldinger fra foreldre om kvaliteten på tilbudet vi gir. Noen av tilbakemeldingene går ut på at de ikke synes vi har tilstrekkelig med personale på jobb, men ut fra vår bemanningsnorm og økonomiske rammer, er det dette vi må forholde oss til.

Det andre alternativet er å leie inn flere ansatte og ikke ta det økonomiske ansvaret vi er gitt som ledere. Lojaliteten vår ligger hos barna og de ansatte som skal utføre en så god jobb de kan ut fra de forutsetninger de har. I de senere år har det dessverre blitt flere og flere dager hvor vi føler vi går på akkord med vår egen profesjon og våre egne verdier.

Vi anmoder politikere og foreldre å spørre seg selv hvem barnehagen er til for, og hva de faktisk forventer av tilbudet. Alle er vi enig i at barnehagen er nødvendig for at foreldre skal kunne jobbe. Men det er en grunn til at barnehagen også har fått et mandat gitt av regjeringen og Utdanningsdirektoratet, hvor det forventes høy kvalitet tiden barna er i barnehagen. Nettopp fordi man i dag vet hvilken forskjell et godt tilbud kan bidra til, må også rammene for å kunne utføre denne jobben, stå i tråd med forventningene og lovkravene. Å ruste barna godt for det livet som møter dem krever politisk mot til å satse pengene tidlig, og ha tro på at avkastningen blir god.

Mange av oss har jobbet Hammerfest barnehagen siden tidlig 90-tallet, og har erfart de store endringene vår sektor har stått overfor. I1990 var delingstallet 8 små og 16 store på avdelinger med 3 voksne. Nå er tallet9 og 18 – altså flere barn per avdeling med samme antall voksne. Det vil ikkebli noen videre økning, da dette nå er blitt et lovfestet tall i form av en bemanningsnorm.

Arbeidstiden gikk ned fra 8 timer til 7,5 timer pr dag. Et flott tiltak, men igjen færre voksne totalt sett sammen med barna. Mange av endringene er i seg selv positive, da de signaliserer at barnehagen har en særdeles viktig plass i samfunnet og vi har fått en barnehagelov og en forskrift til loven gjennom en rammeplan som skal sikre høy faglig kvalitet av alle ansatte. Dette har ført til at vi stiller høyere krav til hvem som kan jobbe i en barnehage, men samtidig blir konsekvensene at vi har fått flere oppgaver knyttet til opplæring, kursing og veiledning av ansatte.

Tiden vi bruker til dette, er tid vi må ta personalet ut av avdeling. Ofte opplever vi at vi ikke kan ta oss denne tiden, da barnegruppa på avdeling krever de voksne som er der. Oppsummert kan vi si atoppgavene er blitt mer komplekse og flere, mens rammene er blitt dårligere iform av mindre personaltetthet.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier at det fins mange veier til bedre bemanning:

«Redusert åpningstid er en av veiene – og det finnes mange muligheter mellom 7 og 11 timer. Noen peker på at det er utopisk at alle barnehager skal ha åpningstider som i koronatiden. Men det finnes faktisk mange barnehager som bør redusere åpningstiden, uten at resultatet dermed blir som i koronatiden. De lange åpningstidene er et uttrykk for at service til foreldre prioriteres høyere enn kvalitet for barna. Hviseiere ønsker å tilby en slik service, må de samtidig ansette flere, sier han.» https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2020/barnehagens-bemanning-ma-styrkes/

Vi velger fortsatt å væreoptimistisk og har tro på at ved neste korsvei er alle blitt litt klokere, har fått tenkt seg litt mer om og velger å tenke at redusert åpningstid bare er starten på et litt bedre tilbud for byens barn. Vi kan imidlertid helt fint klare lengre åpningstid, men da må også bemanningen være i tråd med dette. Forslaget som ligger inne, legger ikke opp til økt bemanning, og er for oss kun et lite bidrag i rett retning.

Vi barnehagefolk er kjent for å både være fleksibel og løsningsorienterte og møter vi på det samme, vil vi helt klart få dette til!

Styrere i de kommunale barnehagene i Hammerfest kommune:

Veronica Ostad – Forsøl barnehage Astrid Valle – Elvetun barnehage

Liv Hilde Næss – Reindalen barnehage Liss- Tove Løveid – Nissenskogen barnehage

Anita Arnesen – Håja barnehage Oline Ring – Tyven barnehage

Magnus Krokli – Mylingen barnehage May Tove Johnsen – Rypefjord barnehage

Toril Nilsen – Kvalsund barnehage Unn-Wenche Slettvoll – barnehagefaglig leder

Lena Martinsen – Radioen barnehage

Kommentarer til denne saken