Så 1200 forhatte laks i én elv alene

REKORDÅR: Kjell Odin Larsen har vært med på drivtellinger i Komagelva hvert år siden 2006 og har aldri sett så mye pukkellaks før.

REKORDÅR: Kjell Odin Larsen har vært med på drivtellinger i Komagelva hvert år siden 2006 og har aldri sett så mye pukkellaks før. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Kjell Odin Larsen har aldri sett så mye pukkellaks etter å ha dykket i Komagelva. Forklaringen er mer sammensatt enn de fleste andre steder.

DEL

Det var NRK Finnmark som først skrev om saken om det rekordstore antallet pukkellaks i Komagelva. Kjell Odin Larsen, som har vært med på drivtellinger i elva hvert år siden 2006, har aldri sett så mye pukkellaks før. Det er i tillegg mer atlanterhavslaks enn normalt.

Det var spesielt langs en strekning på 300 meter, fra Grønnåsen til Kasseholla, at det var spesielt mye laks. Bare på denne strekningen observerte dykkerne 500 laks, hvorav 400 var pukkellaks.

– Vi er veldig usikre på hva det vil bety. Noen steder i Russland har det blitt veldig mye pukkellaks de siste 20 årene. Der har det gradvis blitt mer og mer, sierKjell Odin Larsen.

Nederst i elva

Det var Komagvær Jeger- og Fiskerforening som gjennomførte drivtellingen. Observasjonene ble gjort i den nederste kilometeren av elva, hvor det ble observert 1.200 pukkellaks. Tidligere år har det ifølge Larsen maksimalt kun vært 10–20 pukkellaks i det samme området. Mengden er med andre ord mangedoblet.

Det er kun nederst i elva at pukkellaksen har etablert seg. Mens atlanterhavslaksen beveger seg så langt som 35 kilometer oppover i elva, har pukkellaksen ikke blitt observert lenger oppover enn tre kilometer.

Senere denne uka vil jeger- og fiskerforeningen dykke lenger opp i elva for å se hvor langt pukkellaksen har kommet i år.

Ifølge Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) er det et typisk mønster for pukkellaks at den gyter i den nedre delen av elva.

– Pukkellaks gyter normalt i nedre del av elva, men kan også gå lenger opp. Det er noen tilfeller i Stillehavet der de går langt opp i elvene. Men i Norge gyter de primært i den nedre delen, sier han.

(Teksten fortsetter under.)

TO GRUNNER: Mengden pukkellaks i Komagelva kan forklares både med at elva har en etablert bestand, og spredningen fra de store bestandene i Russland.

TO GRUNNER: Mengden pukkellaks i Komagelva kan forklares både med at elva har en etablert bestand, og spredningen fra de store bestandene i Russland.

Vil fjerne

Fordi pukkellaksen holder til på de samme stedene som den vanlige villaksen, er det vanskelig å gjennomføre tiltak for å fjerne den fremmede arten. Jeger- og fiskerforeningen har likevel gjort noen forsøk.

– Vi har prøvd å fiske med garn. Da tok vi ut 50 pukkellaks. Vi brukte tre gamle seigarn akkurat der vi har mulighet for å ta mange av dem, sier Larsen.

En annen mulig plan er å utnytte at pukkellaksen gyter tidligere enn vanlig laks. Mens pukkellaksen gyter i slutten av august, gyter villaksen en måned senere.

– Vi håper at de samler seg spesielle plasser etter at de har gytt. Da er det kanskje mulig å fange mange av dem med kastegarn. Vi har også tenkt på å bruke jernraker og stikkspader for å rote opp i gytegropene, slik at rogna havner på rek. På den måten kan vi kanskje forhindre at det blir altfor mye, forklarer Larsen.

Mens villaksen gjerne gyter på steder med knyttnevestore steiner, tror jeger- og fiskerforeningen at pukkellaksen foretrekker å gyte i fin sand.

Drivtellingene i Komagelva har blitt gjennomført jevnlig siden 2006 av Komagvær jeger- og fiskerforening, hovedsakelig på eget initiativ. Funnene deles med Fylkesmannen, Finnmarkseiendommen og Norsk institutt for naturforvaltning. Det gjennomføres også dykktellinger i begynnelsen av september for å kartlegge gytebestanden.

Etablert bestand

Ifølge Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforvaltning er Komagelva en av de få elvene i landet med en etablert gytende pukkellaks-bestand, noe som kan være en del av grunnen til det spesielt høye antallet individer. Ifølge en rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har elvene Komagelva, Jakobselva og Neidenelva trolig etablerte bestander.

Ettersom pukkellaksen har en toårssyklus, er det to atskilte bestander i hver elv.

– Det kan hende at mange pukkellaks utvandret fra elva for to år siden etter gyting. De kan ha kommet tilbake nå, sier Forseth.

Bestanden i Komagelva har altså ikke bare med spredningen langs Norgeskysten å gjøre.

– Jeg vil tippe at det er begge deler. Det kan være både lokalt produserte og klekkede pukkellaks og laks fra Russland. At det er spesielt mye i Komagelva, tyder på at mye er produsert i elva, sier Forseth.

All pukkellaksen som sprer seg langs Norgeskysten, kommer sannsynligvis av at det har vært et godt pukkellakser i Russland.

– Vi vet ikke akkurat hvor alle disse pukkellaksene kommer fra. De kan komme fra de store etablerte bestandene i Russland. Det har blitt tatt mye pukkellaks i sjøen der. Det tyder på at det har vært et godt pukkellaks-år, sier Forseth.

– Det er bra at det er mye villaks også. Det har vært et godt år for både villaksen og pukkellaksen. De kan ha hatt bra overlevelse i havet, fortsetter Forseth.

Artikkeltags