Miljøorganisasjonene: Klimarettssaken er ikke bortkastet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Vi visste det ville bli en tøff kamp, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. Miljøorganisasjonene tapte rettssaken om oljeleting i Barentshavet.

DEL

Staten ble frifunnet og Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon må betale 580.000 kroner til Olje- og energidepartementet for å dekke saksomkostningene. Dommen i Norges første klimarettssak falt i Oslo tingrett torsdag.

Greenpeace og Natur og Ungdom mener at regjeringens tildeling av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112 og at vedtaket må kjennes ugyldig.

– Tenner og innhold

Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.

Tross tapet, mener verken Gulowsen eller NU-leder Ingrid Skjoldvær at det har vært bortkastet å gå til sak.

– Vi er veldig fornøyd med at tingretten er tydelig på at grunnlovens miljøparagraf har tenner og innhold. Staten mente at det ikke var en rettighetsbestemmelse og ikke en bestemmelse som kunne sette grenser for hvor dårlige politiske vedtak myndighetene kan ta. Tingretten har vært klar på at den muligheten gir miljøparagrafen. Det i seg selv er en seier, sa Gulowsen på en pressekonferanse.

Vurderer anke

Skjoldvær sier de visste at tap var et mulig utfall.

– Dette er juridisk nybrottsarbeid, og det er arbeid i oppoverbakke å jobbe mot Norges mektigste næring, sier hun.

Hun forteller at de vil lese dommen grundig.

– Vi har jo tatt dette til retten fordi vi mener det er en viktig sak. Vi har et ønske om å ta saken videre. Men det er en stor økonomisk belastning, sier Skjoldvær til NTB.

Hun forteller at organisasjonene har samlet inn 1,2 millioner kroner fra enkeltpersoner for å dekke omkostninger.

– Vi vet vi har bred støtte. Men vi må selvfølgelig lese dommen og se om vi har økonomisk og juridisk grunnlag for å ta saken videre, sier hun.

Kronerulling

Organisasjonene har opplyst at de allerede har brukt over to millioner kroner på klimarettssaken. Nå får de to uker på seg til å betale departementets saksomkostninger.

– Vi betaler alltid for oss, det skal vi klare, sier Gulowsen, men legger til at de er avhengig av kronerulling.

Både Skjoldvær og Gulowsen er uenig med tingrettens vurdering om at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass.

– Klimaproblemet kjenner ingen landegrenser og klimaet tåler ikke mer olje, samme hvor denne forurensningen oppstår, sier Skjoldvær.

Saksøkerne mener tildelingen av letekonsesjoner ikke bare bryter med Grunnloven, men også strider mot Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen.

– Sikrer arbeid og velferd

Oljebransjen er på sin side fornøyd med dommen.

– Vi konstaterer at retten konkluderer i samsvar med viljen fra et samlet Storting og et bredt flertall av befolkningen. En fortsatt aktiv næring skal sikre fremtidige arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten vi alle nyter godt av, sier direktør for kommunikasjon og næringspolitikk Tommy Hansen i Norsk olje og gass.

Han hevder det er viktig for klimaet at olje og gassen som brukes kommer fra dem som produserer med lavest utslipp og på en forsvarlig måte.

– I Norge ligger vi i verdenstoppen, sier han.

Artikkeltags