Gå til sidens hovedinnhold

Nordkyn – der konfliktene rår?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det blåser surt over Nordkyns hus, lavvoer og hytter nå, noen har sådd vind og vi må alle høste storm. En vind ingen blir rik av.

Det er debatt om vindkraft, det ropes etter kunnskapsgrunnlag og det lokkes med store penger.

Det kom fort på oss dette, vi var ikke forberedt, her var det ingen gode kloke veiledere og lite å støtte seg til av fakta. Vi hadde kun oss selv, og vi trodde det var holdt. Vi tok fram det gamle tankegodset og vi ble oss selv nok. Vi ble et lett bytte for de som ønsker strid og polarisering.

Det gikk som det måtte gå. Det gikk til helvete før det vi rakk å se oss om.

«Helvete er de andre» sa Jean-Paul Sartre i sitt skuespill «Bak lukkede dører» hvor nettopp folk som driver hverandre til vanvidd må tilbringe evigheten sammen. Som i Sartres skuespill har kanskje noen her glemt sitt eget bidrag til uhyggen. Nå er det de andre som skal tas.

Nå skal nemlig skyld og goder fordeles mellom den fastboende befolkning og de som ikke bor her hele året. Vi er dermed vitne til nok et absurd skuespill.

Jeg skjønner hva som menes med: «De som bor her hele året» og «Den fastboende lokalbefolkningen»

Men hvem er de andre? «De som ikke bor her hele året» og «De som ikke er en del av den fastboende befolkningen»

I debatten om vindkraftetablering i Gamvik kommune kom det fram synspunkt som aktualiserer disse spørsmålene.

Tenker man her på pendlerne, fremmedfiskere, turister eller de som har feriehus i Gamvik kommune?

Jeg regnet selvsagt ikke med at det var tenkt på de som har holdt til her lenge, og som flytter etter sine dyr. De som følger eldgamle beitebruk og trekkveier.

Det kan vel ikke være de som tilpasser sitt bosted gjennom årstidsflyttinger, mellom vinterbeitene på vidda og sommerbeite ute ved kysten. Det er vel ikke reindriftssamene de tenker på?

Jo, det er nettopp det de gjør!

XXX uttaler;

«at han syntes det var litt spesielt å høre han reineieren på Nordnytt si at det var deres land. Synes de skal roe seg ned, da det er minimalt de bidrar med til lokalsamfunnet.»

XXX sier videre:

«æ e ikke redd for å si at reindriftsutøverne, som for øvrig er her ute fra april til oktober, ikke gir mye igjen til kommunekassa. Det minste man kan forvente er at de skatter hit også, de månedene reinen beiter her. Vindmøllene gir i det minste eiendomsskatt»

Et nylig Facebook-innlegg fra XXX med noe av det samme budskapet fikk 99 likes fra en rekke folk på tvers av politiske skillelinjer og 18 støttende kommentarer, i dette innlegget kunne vi blant annet lese:

«Skal befolkningen på Nordkyn presses ned i fjæresteinene av et stadig økende antall «skremte» rein som beiter i hagene til folk. Til et hav de i tillegg har mistet rettigheten til å høste av. Uten å ta stilling til nevnte vindkraftplaner kan man spørre seg, hva skal folket på Nordkyn få leve av uten å måtte be om lov av en utdatert reindrift som er tillagt førsterett til alt areal.»

Under Gamvik kommunestyres behandling av vindkraftsaken kunne vi lese i en lokalavis:

«Ordfører Alf Normann Hansen (SV) understreket fra talerstolen at det ikke er sånn at Gamvik kommune skal berike seg på bekostning av andre, men vil se på mulighetene for de som bor i kommunen hele året.»

I sin retorikk henvender nå flere seg til en utvalgt del av folket; til den fastboende Gamvik-væring. Her spilles det på patriotisme, på skadet selvfølelse og opplevelsen av å ha blitt ydmyket. Som tidligere i historien tror en det er en vellykket strategi å konstruere fiendebilder, nå skal en finne syndebukker for Gamvik kommunes påståtte elendighet. Flere går nå til et indirekte angrep på de som ikke bor her fast, ved å henvende seg til de fastboende med et løfte om at nå er det deres tur. En peker på reindriftssamene som den som må ut av soga.

Hvem er tjent med en nedsnakking av reindrifta, hvem er tjent med en polarisert debatt mellom reindrifta og lokalbefolkningen, hvem er tjent med en forsterket konflikt mellom sjøsamer og reindriftssamene? De er begge urfolk, de er begge avhengig av internasjonale konvensjoner og nasjonalt rettsvern for sin kultur og sine næringer – for reindrift og fiskeri. De nyter begge godt av Sametingets tilskuddsordninger. La gå at det er for lite dialog og kunnskap. Da er det uklokt å fortsette å klister merkelapper og tre på seg skylapper. Dette er ikke «Farmen», ingen skal ut. Dere blir ikke kvitt hverandre.

Svaret er klart: ingen av disse er tjent med dette, en kan muligens se dette som en plantet og planlagt splitt-og-hersk- strategi, jeg vet ikke, men dette er svært skadelig for Nordkyn.

Dette svekker vårt omdømme som et gjestfritt og hyggelig folkeferd. For, som det ble sagt under Kongehusets besøk i 2015: «Det beste av alt e folkan»

Debatten får feil fokus og en hiver en rekke unger ut med badevannet.

Flere har i det siste lansert en påstand om at det er kun vindkrafta som skal løse våre nåværende utfordringer med uregelmessig strømtilførsel. Glemt er debatten i fjor om behovet for en oppgradering av forsyningsnettet og lokalpolitiske løfter om å følge opp dette med nasjonale myndigheter. Kom vindkrafta inn som en mer lettvint løsning?

Det er videre forstemmende at en nå ikke klarer å ha flere næringspolitiske tanker i hodet samtidig. En bør vel holde fast ved fiske som vårt fortrinn, samtidig som en ser etter nye næringer, både innen det tradisjonelle fiskeriet, reiseliv og alt det andre vi allerede er gode på. Og i tillegg åpne for en debatt om nye næringer. Jeg gjentar; åpne for en debatt! Det er noe annet en hasteinnkalt beslutningsprosess – uten debatt og et godt kunnskapsgrunnlag.

Det foregår nemlig en fortielse om det som burde være bærebjelken i vår næringspolitikk og det skader vårt omdømme som en fiskerikommune. Vi burde heller fortsette kampen mot en fiskeri- og kvotepolitikk som svekker vår mulighet til verdiskapning langs finnmarkskysten. Det er nok av saker å samle støtte for, istedenfor at vi nå legger opp til nye konfliktlinjer.

Det vil nemlig ta lang tid – og en rekke utredninger, høringer og folkemøter, før en eventuell vindkraftindustri er på plass, kanskje 10 år. I mellomtida må vi leve og jobbe sammen her. Vi må framsnakke det som går bra; som for eksempel Gamvik Seafood AS, Lyder Fisk AS og planene om ca. 30 arbeidsplasser knyttet til Mehamn Fiskeriservice AS med mere. Mange tenkt på, men bare noe nevnt.

Et farvel til troen på fiskeri er et stort og alvorlig feilgrep. Det vil svekke vårt flotte næringslivs omdømme.

Vi er faktisk flere her som både er opptatt av vekst og av gode tiltak for å beholde de arbeidsfolkene i fabrikkhallen og i båten som vi har klart å få hit de siste åra. Det jobber nå ca. 80 mennesker ved Gamvik Seafood AS fra om lag 20 nasjoner.

De er gull verdt for oss, vi jobber derfor hardt med kultur- og bolysttiltak for at de skal trives og at vårt omdømme som et godt sted å leve, skal bli kjent blant fler.

Et godt livsmiljø, en god omgangstone blant folk og ekte gjestfrihet, er noen av forutsetningene for at folk som kommer utenfra skal finne seg til rette her. Det er når det røyner på at vi skal øve oss på dette, nå røyner der på og det er ingen hyggelig tone mellom folk. Som kjent når krybben er tom, så bites hestene, men folkens, krybben er ikke tom!

Vi nedsnakker andre og tror det hjelper, men egentlig så pisser vi i eget reir.

Det nytter nemlig lite å syte om fortidas tapte slag, ingen kommer til å synes synd på oss og ingen vil leke med en taper. Legg bort offerkortet!

Ættestup er et begrep fra islandske sagaer som beskriver hvordan mennesker som var arbeidsuføre grunnet alderdom angivelig ble presset til å kaste seg utfor en klippe.

La oss ikke sende Nordkyn over klippen.

Eller jeg sier som Olof Palme, «Vi står ved stupet – nå gjelder det å ta et langt skritt framover»

God tur!

Kommentarer til denne saken