Nordkalottfolkets drøm om vetorett

Plenumsleder Jørn Are Gaski

Plenumsleder Jørn Are Gaski Foto:

Av

Nordkalottfolket har i leserinnlegg fremmet et sterkt ønske om at NSR, Bargiidbellodat og SP, skal innføre vetorett i utmarksspørsmål. Dette er i alle fall ikke noe vi i Bargidbellodat ønsker å gjøre, selv etter et sterkt press fra Nordkalottfolket

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ordet Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr». Vetorett er altså en rett til å forby noe, for eksempel forhindre et vedtak eller en lov. Prinsippet om urfolks informerte forhåndssamtykke er noe annet, det gir oss ikke en generell «vetorett» når det gjelder inngrep i våre områder.

LES OGSÅ: Ett folk kan ikke bestemme over de to andre!

Prinsippet om urfolks informerte forhåndssamtykke er et anerkjent prinsipp som finnes i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, menneskerettsloven og FNs erklæring om urfolks rettigheter. Retten innebærer i hovedsak en rett til å bli konsultert og gjøre beslutninger angående alle saker som berører våre rettigheter på et fritt grunnlag, uten press og med tilgang til informasjon før tiltak igangsettes. Det er i denne sammenheng altså snakk om prosessuelle rettigheter.

LES OGSÅ: Ikke klokskap å forkaste urfolksrettigheter

I hovedsak betyr dette at staten har en plikt til å konsultere urfolk i den hensikt om å oppnå enighet eller samtykke, man skal altså gå inn i en prosess med god vilje og med et mål om å oppnå samtykke eller enighet. Denne retten har vi allerede i dag gjennom egne prosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget fastsatt i 2005, og som nå skal lovfestes.

LES OGSÅ: Vi trenger likeverd – ikke vetorett

Det er overraskende at Nordkalottfolket ikke ønsker å ha konsultasjoner. Dersom alle statlige myndigheter hadde fulgt dette opp på en skikkelig måte, så kunne man kanskje unngått rettsaker og fordyrende tvister. Jeg tenker særlig på saken om Tanavassdraget som nå går for Øst-Finnmark tingrett, her synes det som om myndighetene ikke har brydd seg om å følge sine egne prosedyrer i konsultasjonene. Resultatet kunne vært annerledes om myndigheten hadde fulgt de fastsatte prosedyrene, og man ville kunne unngått en dyr rettsak.

LES OGSÅ: Nordkalottfolket bruker urfolksretten med klokskap

Med prinsippet om informert forhåndssamtykke vil lokalbefolkningen være sikret å få lagt frem sine synspunkter i inngrepssaker som har betydelige konsekvenser for deres levesett. Et annet eksemplet er det foreslåtte vindkraftanlegget i Tana og Lebesby, et prosjekt som vil få store og alvorlige konsekvenser for lokalbefolkningens bruk av området.

LES OGSÅ: I nordområdepolitikken røpes det samepolitiske ansiktet

Hvorfor Nordkalottfolket mener man skal gå bort fra at lokalbefolkningen skal få behandlet sin sak på en skikkelig måte, i henhold til folkeretten og menneskerettighetene, gjør meg bekymret.

Jeg vil til slutt anbefale Nordkalottfolket om å lese mer enn den ene setningen i Sametingets vedtak i saken om nordområdepolitikk. Det er mye god og praktisk politikk for lokalbefolkningen i de øvrige 60 setningene også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags