Gå til sidens hovedinnhold

Nei til evigvarende kvoter, ja til kystfolket

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Bargiidbellodat - Arbeiderpartiet mener vi at ressursene i havet tilhører fellesskapet. Det betyr at tilgangen til fiske må være reell og at ressursene forvaltes på en økologisk bærekraftig måte. Sikre sjøsamenes rett til fiske, slik at man kan leve av det. Hovedprinsippet er at fellesskapets ressurser skal gi bosetting og aktivitet langs kysten - der folk bor.

For nesten ti år siden ble det innført tilleggskvote for fiskere i sjøsamiske områder, fiskeforbud for båter over 15 meter innen nærmere definerte fjordlinjer og en fjordfiskenemnd med samisk representasjon satt til å forvalte fjordfiskernes interesser. Disse tiltakene resulterte i en oppblomstring av særlig den minste fiskeflåten.

Sametinget har i perioden 2017 - 2020 innvilget over 13 millioner kroner til Nordkapp, Gamvik, Porsanger, Nesseby, Storfjord, Lyngen og andre kystkommuner. Midler som hovedsakelig har gått til investering i båt og infrastruktur for fiskerinæringen.

I Bargiidbellodat er vi opptatt av at det stilles krav til at naturressursene skal gi ringvirkninger lokalt, og at det skal lønne seg å levere fisk mest mulig lokalt. Derfor må vi sikre leveringsmuligheter for sjarkflåten i fjordene. Vi må si et tydelig nei til evigvarende kvoter som samles i hendene på noen få pengesterke.

Forbudet mot båter over 15 meter til å fiske innenfor fjordlinjene må håndheves strengt, der må hovedregelen være ingen generelle dispensasjoner fra regelen. Vi husker alle hvordan store båter skrapte fjordene tom for fisk mens lokalbefolkningen bare kunne stå å se på at livsgrunnlaget forsvant i nota. Dit må vi aldri havne igjen.

Anerkjennelsen av den historiske retten til fiske, som var NSRs hovedsak i valgkampen i 2013, glimrer fortsatt med sitt fravær. Store lovnader med få politiske resultater de siste 8 år.

I mellomtiden har vi fått alvorstunge tall å forholde oss til. Ifølge SSB har det bare siden 2018 blitt nærmere 5000 færre innbyggere Finnmark, Troms og Nordland.

Befolkningsutviklingen er alarmerende. Til vår store frustrasjon virker det som ingen av styringspartiene i verken regjering eller Sametinget ønsker å forholde seg til tallene. Arbeiderpartiet har svart på utfordringen med en egen nordområdeplattform, en distriktspakke med over 60 tiltak og et program der Nord-Norge er satt i sentrum.

På Sametinget mener vi i Bargiidbellodat at det er på høy tid med en helhetlig satsing på kysten vår. Det må føres en mer aktiv fiskeripolitikk, samtidig som vi sammen med nasjonale myndigheter innfører krav om at marine næringer gir større ringvirkninger lokalt. At trålkonsesjoner med leveringsplikt blir fulgt opp slik at de lander fisken der det var tenkt. Hvis ikke, skal kvotene trekkes inn og overføres til kystflåten som kan levere.

Deretter må vi reparere Sametingets forhold til kommunene. Samer flest bor i en kommune, derfor må vi ha et Sameting som spiller på lag med lokale krefter.

Kommentarer til denne saken