Når tragedien rammer

LAGT NED BLOMSTER: Både i Hammerfest og Vadsø har ungdom lagt ned blomster til minne om sine venner som mistet livet i to ulike ulykker den siste tiden.

LAGT NED BLOMSTER: Både i Hammerfest og Vadsø har ungdom lagt ned blomster til minne om sine venner som mistet livet i to ulike ulykker den siste tiden. Foto:

DEL

MeningerDen siste uka har både Øst- og Vest-Finnmark vært rammet av to dødsfall der to gutter på 17 og 18 år omkom under tragiske omstendigheter. På Seiland like utenfor Hammerfest mistet en 17 år gammel gutt livet, da han fikk en stein over seg. Gutten var på sanking av måseegg sammen med kameratgjengen og tvillingbroren sin i en fjellområde de alle kjente godt til.

Tidligere denne uken fortalte venner og pårørende om gode minner med gutten som skulle fylt 18 år denne måneden. I Hammerfest har vennegjengen slått ring om den etterlatte tvillingbroren. De har tent lys, og lagt ned blomster på rådhusplassen.

- Nå er det vi som skal være her for deg, sa kameratene til avdøde. De minnes sin kjære venn med en beskrivelse det er vanskelig ikke å bli beveget av.

– Det er først etterpå at man tenker over det, hvordan han var den som fant på mest skøyerstreker og fikk oss andre til å le, men som samtidig var den mest omsorgsfulle av oss alle. Han var et menneske som satte spor og som kommer til å bli savnet, sa ungdommene til iFinnmark.

I Vadsø våknet befolkningen opp til en alvorlig trafikkulykke lørdag 9. mai. Tre unge gutter var involvert, og søndag, på nasjonaldagen, kom meldingen om at en av dem mistet livet. «17. mai-dagen vi aldri vil glemme,» skrev en av vennene på et kort som ble lagt ned sammen med blomster og tente lys på ulykkesstedet tirsdag. Det samme satt ordfører Wenche Pedersen ord på dagen etter.

– Vi fikk den triste beskjeden på 17. mai. Det skulle ha vært en festdag, men istedenfor er hele kommunen preget av at vi har hatt ungdommer som har vært involvert i en alvorlig ulykke. Vadsø er et lite samfunn der alle kjenner alle, og dette berører mange, sa hun til iFinnmark.

Når tragedien rammer små lokalsamfunn med slik styrke, er det tøft for alle. Først og fremst er det tøft for de nærmeste pårørende, som har mistet sitt aller kjæreste, og for de andre som har vært direkte involvert i ulykkene. Men fordi forholdene er små og vi lever tett på hverandre, er vi alle berørte, om enn i ulik grad.

Etter disse to ulykkene, er det spesielt mange unge som er berørte. Det er det viktig å huske på i tiden framover. Nå blir det viktig å se hverandre, og å gi rom for at folk er forskjellige og reagerer på ulikt vis. Mandag åpnet fungerende prost i Vadsø menighet, Sven Becker, kirkedørene for å gi dem som trengte det, et sted å samles i stillhet. Han er opptatt av nettopp det å ta vare på hverandre.

«De aller fleste har gode nettverk, men ikke alle. Da tenker jeg at man må være litt mer på hugget. Hva skjer med dem som kanskje er litt alene fra før? Har de noen å snakke med? Så er vi litt forskjellige. Noen har behov for å snakke med en annen. Andre ønsker å gå seg lange turer og helst ikke se en sjel. Og det skal det være rom for,» sier han.

Disse tankene følger også med oss som jobber i media når ulykker som dette rammer. På små steder der «alle kjenner alle», er det ekstra viktig med varsomhet og omtanke for dem som sitter igjen. For oss handler det om å balansere rollen som nyhetsformidler og befolkningens informasjonsbehov med hensynet til de involverte, de etterlatte og pårørende. Vi vil snakke med de som vil snakke med oss, og respekterer dem som ikke vil det. På samme måte gjør vi vurderinger rundt bildebruk. Når vi publiserer et bilde av et ulykkessted, er det etter nøye vurderinger om bildet har offentlighetens interesse eller ikke. Noen ganger kan svaret være ja, selv om det vil være vanskelig for mange å se. Andre ganger er svaret nei. Dette er kontinuerlige diskusjoner vi tar hver eneste dag med mål om en balansert og verdig dekning.

Disse to ulykkene kommer til å være med oss fremover, og ikke minst så kommer lokalsamfunnene i Hammerfest og Vadsø til å være preget i lang, lang tid. Sånn er det når unge mennesker brutalt blir revet bort, de etterlater seg tomrom det er umulig å fylle.

Og kanskje skal vi ikke fylle dem. Vi skal heller lære å leve med dem, og ta vare på hverandre underveis. Se hverandre, og tørre å spørre hvordan de rundt oss har det, tørre å se dem som har det vanskelig og trenger noen å snakke med, eller kanskje noen å være stille sammen med. Møte sorgen sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags