Gå til sidens hovedinnhold

Når skal vi slutte med diskriminering?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En venn fortalte meg at han slet med sosial angst, og at han derfor endte opp med å prøve å ruse seg. Han ble deretter rusavhengig, men turte ikke å oppsøke hjelp da han var redd for å bli straffet. Jeg vet at det er mange som er i en lik situasjoner som han, og det er nettopp derfor vi trenger en rusreform. Kompisen min kunne vært rusfri den dag i dag, hadde han bare hatt muligheten til å spørre om hjelp uten å bli straffet. Det sporet han havnet i for flere år siden, burde ikke være det som ruinerer fremtiden hans.

Med rusreformen som e foreslått vil det bli trygt for mennesker med tunge, psykiske lidelser å oppsøke den hjelpen de trenger og fortjener. Vi må alle huske at dette er noens bestevenn, bror, datter, kjæreste, onkel eller mor. Det kan ramme de du står nærmest, hvis de allerede er i en tung situasjon uten å motta riktig hjelp.

Slik situasjonen er i dag, er det altfor ofte at politiet slipper løs politihunder og tar i bruk vold og straff, fremfor å faktisk hjelpe folk med rusproblemer. Dette er med på å forverre traumatiske hendelser, der utfallet ofte blir at vedkommende sliter enda mer i ettertid.

Vi lever i 2021, og enda blir ikke alle mennesker i samfunnet vårt inkludert selv om vi liker å si det. Mennesker i tunge situasjoner fortjener å bli inkludert, og å få̊ den hjelpen de har behov for, før problemene startet.

Rusreformen vil ikke gjøre rus lovlig, men det handler rett og slett om å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner, og vil forebygge at flere faller ut i rusen.

Kommentarer til denne saken