Gå til sidens hovedinnhold

Når rett blir urett – smålighet og griskhet i FeFo

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Un­der tit­te­len «Ikke hel­støpt om Kar­as­jok­ei­en­dom­men» gir sty­re­leder Kurt Pas­vik­bam­sen Wi­kan i Finn­marks­eien­dom­men (FeFo) sitt til­svar til Ságats le­der­ar­tik­kel om «Karasjokeiendommen i stø­pe­skje­en».

LES OGSÅ: Ikke helstøpt om Karasjokeiendommen

Wi­kan prø­ver å gjø­re et po­eng av Sá­gat tar feil når vi hev­der at «alle» er eni­ge om at are­al­ene i Kar­as­jok var eid av lo­kal­be­folk­nin­ga i 1751, da det­te om­rå­de ble inn­lem­met i Dan­mark-Norge. Her vi­ser Wi­kan til del­te opp­fat­nin­ger i Finn­marks­kom­mi­sjon­en.

Ságats bruk av be­gre­pet «alle» pe­ker her ikke til­ba­ke til hele ver­den, slik Wi­kan har mis­for­stått, men til «Kar­as­jok kom­mu­ne og en rek­ke lo­ka­le or­ga­ni­sa­sjon­er» som har dan­na en in­ter­es­se­grup­pe for å for­be­re­de et søks­mål for å ut­ford­re FeFos grunnbokshjemmel.

Wi­kan mis­for­står også når han hev­der at det ikke er opp til Karasjokeiendommen å be­stem­me om med­ei­er­ska­pet i sam­eiet skal være av­hen­gig av en viss bo­tid i kom­mu­nen. I for­hold til Finn­marks­kom­mi­sjon­ens kon­klu­sjon er ikke det­te noe tema. Men når ei­er­ska­pet er retts­lig fast­slått, og FeFo er fra­dømt hjem­mels­rett­en til Kar­as­jok, er det ikke noe hin­der for at Karasjokeiendommen sjøl i frem­tida på demokratisk vis kan ved­ta ju­ri­disk bind­en­de ved­tek­ter for kom­mu­ne­sam­eiet.

Tema for vår le­der var ei­er­skap og ikke bruks­ret­tig­he­ter. Det er der­for både urik­tig og usak­lig av den gode Pasvikbamsen å til­leg­ge Sá­gat me­nin­ger om bruks­ret­tig­he­ter vi ikke inne­står for. Sty­re­le­de­ren bur­de av hen­syn til eget om­døm­me lese mer nøye igjen­nom både våre le­de­re og de til­svars­ut­kast som FeFos propagandaskri­ver fore­leg­ger ham.

Et­ter vår men­ing vil ikke en over­fø­ring av FeFos nå­vær­en­de van­hjem­mel til den rett­mes­si­ge eier (Karasjokeiendommen) med­fø­re at noen etab­ler­te bruks­ret­tig­he­ter for per­so­ner bo­satt ut­en­for Kar­as­jok fal­ler bort. Hvis Wi­kan har over­sikt over de ved­tak han sjøl er med på å fat­te, bur­de han vite at FeFo-sty­ret på siste møte ved­tok at slike ret­tig­het­er «ikke fal­ler bort der­som finn­marks­lov­en blir opp­he­vet». Det sam­me gjel­der selv­sagt hvis FeFo fri­vil­lig opp­gir el­ler tvangsmessig fra­døm­mes sin vanhjemmel.

Vi re­gist­re­rer også at Wi­kan er in­dig­nert over at Kar­as­jok-ord­før­er­en ikke ville møte FeFo-sty­ret på siste sty­re­mø­te 22.–24. mars 2021 i Kar­as­jok. Med bak­grunn i at FeFo-sty­ret på sitt for­ut­gå­en­de møte 25. ja­nu­ar 2021 had­de om­gjort tid­lig­ere sty­re­ved­tak om å aner­kjen­ne lo­kal ei­er­skap i Kar­as­jok, er det van­ske­lig å be­brei­de ord­før­er­en for ikke å ville del­ta på et slikt møte i et­ter­tid, når saka for lengst var avgjort to måneder i forveien. Vårt po­eng er at hvis Pasvikbamsen vir­ke­lig ville ha dia­log med Kar­as­jok-fol­ket, som han hellig bedyra i november, bur­de han ha gjort det i for­kant og ikke i et­ter­kant av at FeFo-sty­ret had­de fer­dig­be­hand­let saka.

For øv­rig re­gist­re­rer vi med stor in­te­res­se at FeFos sty­re­leder er svært opp­tatt av at «rett skal være rett». Ikke mind­re enn tre gan­ger gjen­tar Wi­kan det­te i sitt tilsvar. Her er vi helt enig med Wikan i at dette må være et bærende prin­sip­p. Men vi sli­ter med å tro at FeFo vir­ke­lig me­ner det­te.

Ho­ved­kon­klu­sjo­nen til Finn­marks­kom­mi­sjon­en er alt­så at fol­ket i Kar­as­jok kol­lek­tivt eier den tid­lig­ere uma­tri­ku­ler­te grunn­en i kom­mu­nen, som Statskog urettmessig fikk hjemmel til ved innføring av elektronisk grunnbok i 1991, og som senere er overført til FeFo gjennom finnmarksloven. Kron­ar­gu­mentet til FeFo for ikke å god­ta denne konklusjon­en er at kom­mi­sjo­nen i det­te spørs­mål­et var delt i et fler­tall på tre og et mind­re­tall på to med­lem­mer. Det­te ut­leg­ger Wikan som at «kommisjonens kon­klu­sjo­n er usik­ker, og at sak­ens vik­tig­het til­si­er dom­stols­prø­ving for å sik­re at in­gen li­der retts­tap».

Hvor tro­ver­dig er den­ne ar­gu­men­ta­sjon­en? Finnmarkskommisjonen be­hand­let i til­legg til ho­ved­sa­ken også en rek­ke in­di­vi­du­el­le krav om ei­en­doms­rett, bruks­rett, for­trinns­rett, ferd­sels­rett med vid­ere.

Alle dis­se krav­ene ble gjen­stand for en særdeles grun­dig og be­tryg­gen­de ju­ri­disk/his­to­risk kompetent saks­be­hand­ling i Finn­marks­kom­mi­sjon­en. De fleste eiendomskrav er ikke tatt til følge, men åtte av dis­se in­di­vi­du­el­le eierkrav­ene i Karasjok fikk med­hold av en en­stem­mig kom­mi­sjon. Det­te gjel­der følg­en­de konkrete krav:

1. Krav fra et­ter­kom­me­re av Be­rit Ols­dat­ter og Nils John­sen Bal­to om fel­les ei­en­doms­rett til et om­rå­de på 1,5 km² mel­lom Iško­ras­joh­ka og Máreveadji i Anárjokdalen.

2. Krav fra Beskenjarg gren­de­lag om at innbyggerne i Bieskkenjárga har kol­lek­tiv ei­en­doms­rett til Beskángammen i Karasjokdalen.

3. Krav fra Knut Fro­de Berg om ei­en­doms­rett til en hyt­te på 12 m² med tomt på vel tre de­kar ved Sáđgejohka i Karasjokdalen.

4. Krav fra Arne Nystad på veg­ne av Ny­stad-­slek­ta/Hánsá-slek­ta om ei­en­doms­rett til ek­si­ster­en­de hyt­te­plass ved Geaim­me­jáv­ri i Karasjokdalen.

5. Krav fra fa­mi­li­en Erik­sen/Eira om ei­en­doms­rett til ek­si­ster­en­de hyt­te­tom­ter ved Gásadat samt ved Oivvoš, med umid­del­ba­re nær­om­rå­der i Iešjokdalen.

6. Krav fra John­sen-fa­mi­li­en om ei­en­doms­rett til ek­si­ster­en­de tre hyt­te­tom­ter ved Gavdnjavuotna samt ek­si­ster­en­de hyt­te­tom­ter i Ájotluoppal og Likčavuotna, alle med helt umid­del­ba­re nær­om­rå­der i Iešjokdalen, samt til en sommerfjøsplass like vest for Ned­re Mollešjohka.

7. Krav fra Mar­git Re­gi­ne Erik­sen Op­gård om ei­en­doms­rett til den tid­lig­ere ­opp­dyr­ka del­en av et grunn­styk­ke på vel 10 de­kar om lag 200 me­ter øst for Øvre Mollešjok fjell­stue, samt til en tomt på sør­spis­sen av Galbasuolu i Iešjávri med det helt umid­del­ba­re nær­om­rå­det.

8. Krav fra et­ter­kom­me­re av Kle­met Johan­nes­sen Gutt­orm om ei­en­doms­rett til gammeplass om lag en ki­lo­me­ter sør for Bajimus Rávdojávri i Iešjokdalen.

Sty­ret i FeFo be­hand­la dis­se åtte krav­ene på sitt siste møte i mars. Krav nr. 5, fra fa­mi­li­en Erik­sen/Eira, ble ut­satt til nes­te sty­re­mø­te som er plan­lagt av­holdt 26. mai 2021. Det er alt­så knappe 16 dag­er før ettårsfris­ten til å brin­ge sak­en inn for ut­marks­dom­sto­len for Finn­mark ut­løp­er den 11. juni 2021. Her utviser FeFo en frynset holdning til lovkravet om behandling «uten ugrunnet opphold».

Alle de øv­ri­ge syv krav­ene ble av­slått av sty­re­fler­tal­let be­stå­en­de av Kurt Pasvikbamsen Wi­kan (Sen­ter­par­ti­et), Jo Inge Hes­je­vik (Høy­re) og Ben­te Haug (Ar­bei­der­par­ti­et). Dette i tråd med ne­ga­tiv Innstilling fra di­rek­tør Jan Olli.

Min­dre­tall­et, be­stå­en­de av Máret Guhttor, In­ger Ma­rie Gaup Eira og Line Ai­mee Ka­lak (alle Same­ting­et), ville ak­sep­te­re Finn­marks­kom­mi­sjon­ens en­stem­mi­ge kon­klu­sjon om pri­vat ei­en­doms­rett i samtlige åtte saker (også den utsatte), men ble ned­stemt med 3 mot 3 stem­mer. Her ble utfallet avgjort av Pasvikbamsens dob­belt­stem­me.

Når en ju­ri­disk og faglig høy­kom­pe­tent in­stans som Finn­marks­kom­mi­sjon­en en­stem­mig, og ut­en noe tvil eller annet forbehold, kon­sta­te­rer at det fore­lig­ger pri­vat ei­en­doms­rett på grunn­lag av hevd og/el­ler al­ders tids bruk, må det foreligge svært tungt­vei­en­de bevis for å kunne bestride det­te. Kommisjonens leder oppfyller domstollovens krav til høyesterettsdommere, mens to av de øvrige medlemmene oppfyller kravene for tingrettsdommere.

At sty­re­fler­tal­let i FeFo så suverent og kategorisk kan avvise alle enstemmig aner­kjen­te eierkrav er ikke bare høyst be­mer­kel­ses­ver­dig og lite troverdig. Det er di­rek­te på­fall­en­de og vit­ner a) om et faglig lite kompetent styre og b) om en grisk og grå­dig grunn­for­val­ter som vil kare til seg pri­vat ei­en­dom.

Her er det ikke snakk om at «rett skal vær­e rett», men at urett skal bli rett. Ma­ken til den små­lig­het og uri­me­lig­het som her er ut­ø­vd i FeFo-sty­ret, skal man lei­te len­ge et­ter. Her fore­lig­ger åpenbart liten re­spekt for «mitt og ditt».

Finn­mark er med sine 48.631 kvadratkilometer stør­re enn Dan­mark. Men til nå har FeFo-styret ikke fri­vil­lig aner­kjent en enes­te kvad­rat­me­ter pri­vat grunn ved behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjon­er. Ikke en eneste kvadratmeter! Tvert om prø­ver man stadig å kare til seg are­al­er som rett­mes­sig til­hø­rer finn­mark­ing­er som pri­vat ei­en­dom.

Man kan nes­ten lure på om noen i FeFo-sy­ste­met har noen form for pro­ve­ny på å ge­ne­re­re sak­er for ut­marks­dom­sto­len? Kan­skje noe kon­troll­ko­mi­te­en bur­de un­der­sø­ke nær­me­re?

Finn­marks­lov­en skul­le gjø­re finn­mark­ing­ene til her­rer i eget hus. I ste­det har vi fått en ko­lo­ni­her­re som opp­trer betydelige hakk ver­re enn sine stat­li­ge for­gjen­ge­re. Dette gir mening til uttrykket om å kom­me fra as­ken til ild­en.

Like utro­lig er det at Sen­ter­par­ti­et, Høy­re og Arbeiderpartiet, en­dog i et valg­år, still­ti­en­de kan sam­tyk­ke i at deres styrerepresentanter bidrar til at finn­mar­kin­gers le­ga­le ei­en­doms­krav så kon­se­kvent blir mot­ar­bei­da og neglisjert.

Samtidig er det god grunn til å ha respekt for og være stolt over at Sametingets folk i FeFo-styret har klart å holde sin sti skinn­ende ren i Karasjok-saken – i et heller smussig landskap.

Kommentarer til denne saken