Gå til sidens hovedinnhold

Når livet blir for stort eller for lite

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har alle vært der, opplevd perioder der hverdagen føles uoverkommelig eller meningsløs. Livet og hverdagen føles altfor krevende til å henge med på, eller følelsen av å ikke finne sin plass. Tunge tanker bryter oss ned, og dersom det får pågå lenge blir veien tilbake lang og krevende.

Finnmark Senterparti ønsker fokus og satsing på psykisk helse. Det viktigste vi kan gjøre er forebygging fremfor reparasjon. Det krever gode barnehager, tverrfaglige team rundt elever, styrket skolehelsetjeneste, en god barnevernstjeneste og lokalt tilstedeværende politi, som kan fange opp der barn lever under grov omsorgssvikt og vold i nære relasjoner.

Aldri før har vi hatt flere unge med psykiske diagnoser. Fra tidligere tider der «samfunnet» fikk skylda for alt, til den tida da foreldrene hadde ansvaret og skylda, og til i dag der vi er så individualisert at det er vi selv som får skylda. De unge får ett stempel og følelsen av at «det er meg det er noe galt med», eller at «det er jeg som ikke passer inn», og følelsen av at man selv må klare å gjøre noe med det. Altfor mange unge kommer ikke inn i arbeidslivet, noe som forsterker følelsen av å ikke strekke til. Psykiske lidelser kan ha veldig forskjellig bakteppe. Felles er behovet for støtte og hjelp før det går for langt.

Hvert år begår over 600 mennesker selvmord. Hver dag er det ett ungt menneske som ikke ser noen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Mørketallene er store og vi har ingen å miste. Selvmord er en tragedie i seg selv, tilbake sitter pårørende i sjokk og bunnløs sorg, med 1000 spørsmål og skyldfølelse.

I mitt arbeid som rettstolk møter jeg mennesker i vanskelige livssituasjoner. Ofte hører jeg at SANKS, Samisk nasjonal kompetansesenter psykiske helsevern og rus har hjulpet mange som har det tøft. Med spesialkompetanse på vår historie og kultur i det flerkulturelle Finnmark, kan de yte hjelp der de nasjonale behandlingsmetodene ikke passer. SANKS gjør en fremragende jobb for både familier og enkeltpersoner. Senterpartiet ønsker å styrke SANKS, slik at de får utvidet sin kapasitet og hjelpe enda flere. Videre må de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ikke sentraliseres, men videreutvikles. Hjelpen må være nær folk. Hvis det er langt og vanskelig å komme seg til hjelpen, vil færre klare å oppsøke den.

Riksrevisjonen konkluderte i juni 2021 med at alvorlig psykisk syke i flere deler av landet ikke får hjelp når de trenger det. Senterpartiet mener pasienter med psykiske plager og lidelser må få bedre behandling og oppfølging. De siste 20 årene er halvparten av sengeplassene innen psykisk helsehjelp forsvunnet. Denne nedbyggingen må stoppe og døgnkapasiteten øke. Vi vil styrke tilbudet om psykisk helsehjelp i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten gjennom en kommunal opptrappingsplan med øremerkede midler. Videre må stykkprisfinansieringen vekk og psykiatrien må sikres trygge økonomiske rammer.

Vi bor i ett fantastisk fylke, med trygge og små samfunn, og en natur som kan by på alt man trenger av ro, utfordringer og mestringsfølelse. Vi har et variert næringsliv som sikkert kunne gitt flere muligheten til å delta i arbeid, i sitt eget tempo. Følelsen av mestring tror jeg er det viktigste vi kan gi hverandre, i tillegg til en varm klem. Vi må sammen bli enda mer bevisste på å se hverandre, og invitere hverandre med på positive opplevelser, arbeidsoppgaver og aktiviteter hos frivillige organisasjoner.

Til sist vil jeg gi en klapp på skuldra til deg som egentlig ikke klarer mer, men likevel gjør det, en dag av gangen. Den 10. september er den internasjonale dagen for selvmordsforebygging. Gi noen som trenger det en klem.

Kommentarer til denne saken