Det er stadig økende geopolitiske spenninger og verden trenger å få justert blikket mot det sivile samarbeidet og engasjementet mellom øst og vest. Folk-til-folk-samarbeidet er uslitelig og unikt i en tid hvor det stadig strammes til rundt oss. Vilkårene til en avtale om strategiske atomvåpen er på vei i den tolvte time, amerikansk aktivitet øker i nordområdene og regjeringen vår fortsetter å styrke den militære tilstedeværelsen i nord. Opptrappingen er et tilsvar på et mer autoritært Russland.

Dialog taper for opprustning. I dette bildet har et ishockeylag i Kirkenes vist for hele Norge hvordan det går an å forene menneskene på begge sider av grensen, samtidig som den øst-vest-politiske vinden er kaldere enn isen som Barents Hockey League spilles på. Dette er ikke på langt nær en selvfølge, spesielt med tanke på konflikten i Ukraina i 2014 og stagnasjonen i den politiske dialogen som etterfulgte med den. Men et utrettelig arbeid fra lokale ildsjeler og en urokkelig tro på dialog og vennskap kan skyve anspent, storpolitisk retorikk til side.

For oss som lever i Barentsregionen er den uformelle kontakten og dialogen over grensen vår vane og refleks. Det er like selvsagt som alt annet arbeid og engasjement som driver hverdagene våre fremover, og slik har det vært i hundrevis av år. Vår tilstedeværelse har også gitt oss kunnskap om mulighetene og utfordringene i vår region. Det er vi som skaper kontrapunktene og viser for omverden normaliteten i det arktiske naboskapet. Dette sees fra regjeringskontorene, men gehøret og viljen derfra er i beste fall dempet.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes nominerer folk-til-folk-samarbeidet til Nobels Fredspris, med Kirkenes Puckers og Barents Hockey League som representanter. Det er en verdig, riktig og ikke minst en rettferdig nominasjon. De representerer verdigrunnlaget og tryggheten i det bilaterale arbeidet. De ser vennskap, muligheter og glede gjennom en storpolitisk konfliktlinje.

Nominasjonen fra Bjørnar Moxnes har vakt begeistring og forventninger bredt blant folk, og Arbeiderpartiet kommer til å fremme et forslag på fylkestinget i Troms og Finnmark om at nominasjonen støttes. Ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen, vekter betydningen av Barentssamarbeidet når han sier at dette er vårt viktigste fredsprosjekt.

Gjennom formaliseringen av Barentssamarbeidet og etableringen av Barentssekretariatet i 1993, fikk folk-til-folk-samarbeidet en bredere støtte som en tradisjonsbærer for fred. Det kan derfor være betimelig å spørre hvorfor nominasjonen ikke er fremmet tidligere for Den Norske Nobelkomite.