Nå kommer agurktiden!

Oslo  20110530.
Illustrasjonsfoto.
Agurker fra en spansk produsent som mistenkes for å være smittekilden til det europeiske E. coli-utbruddet, viser seg nå å være solgt også i Norge.  Agurk.
Foto: Morten Holm / Scanpix

Oslo 20110530. Illustrasjonsfoto. Agurker fra en spansk produsent som mistenkes for å være smittekilden til det europeiske E. coli-utbruddet, viser seg nå å være solgt også i Norge. Agurk. Foto: Morten Holm / Scanpix Foto:

Det er godt det både finnes engasjerte lesere og løse kanoner i kommunestyrene når vi går inn i sommeruker med få hendelser på nyhetsfronten.

DEL

MeningerAgurktid er et begrep som benyttes i forbindelse med avisenes magrere innhold om sommeren.

På søken etter opphavet til at det nettopp ble agurken som skulle være beskrivende for en tid med stillstand og lav aktivitet, finner vi ut at ordet er en oversettelse av det tyske Saurengurkenzeit, som direkte oversatt blir sur-agurk-tid.

Opprinnelig var det ikke bare dødtid for mediene, men i forretningslivet generelt, omtrent på tiden da agurkene modnes. Fellesferien i Europa satte for alvor inn på denne tiden, og det mest spenstige å skrive om var grønnsaksprisene.

Nå skriver vi vel trolig ikke alt for mange spaltemetrene om fruktene av frodig og dyrkbar jord i Finnmark, men også vi merker at vi går inn i en tid med litt mindre opplagte ting å skrive om.

Da er det godt at vi også har et godt tilfang av engasjerte lesere som tipser oss om saker vi gjerne ser nærmere på.

Agurktid eller ikke.

En slik sak er for eksempel tilstandene i kommunestyret i Nordkapp. Det viser seg nemlig at det trolig er flere voksne menn i kommunestyret i Nordkapp som har litt å lære når det gjelder respekt og profesjonalitet.

Heldigvis blir de satt på plass av sine langt mer profesjonelle 20 år gamle kvinnelige kolleger.

Kvinnene beskriver i et leserinnlegg hvordan de ble møtt med oppsiktsvekkende dårlig folkeskikk, drittslenging og trakasserende språkbruk, på sitt første møte i kommunestyret.

De unge politikerne er vararepresentanter for Senterpartiet (Sp), og hadde gledet seg til sitt første møte i kommunestyret. Gleden ble snudd til sjokk og ydmykelse da den ene av dem fikk slengt kommentaren “Nå blir det heksebrenning” etter seg, da hun hadde holdt innlegget sitt.

Etter noen dagers fordøyelse av opptrinnet skrev hun, sammen med en jevnaldrende ungdomsrepresentant et innlegg i iFinnmark, der de skildrer sitt første kommunestyremøte som en time i en ungdomsskoleklasse uten styring.

Ordføreren i Nordkapp kommune, Jan Olsen (SV), forteller at språkbruken er helt vanlig i kommunestyret.

– Det kan virke som om noen av representantene rett og slett ikke tenker seg mye om før de snakker. Vi kunne jo ha utestengt noen av representantene, men jeg er litt usikker på om det ville ha hatt noen hensikt. Når de blir kubbet, eller får bemerkninger, så virker det som om det tvert imot trigger noen av dem enda mer. Det er enkelte som mangler respekt for sin egen rolle i kommunestyret, og for kommunestyret som et organ. Det de unge representantene beskriver her, er nesten pent sagt. De går ikke langt i sine beskrivelser, for å si det slik, påpeker ordføreren.

Og har med det i hvert fall sikret seg èn ny seer til det neste kommunestyremøtet som livestreames på nett.

Om man regner geografisk dekningsområde pr. journalist har vi i iFinnmark trolig landets minste redaksjonelle stab. Vi kjemper for å favne så bredt som mulig, men vi er ikke mange til å dekke over hele Finnmark, og hjertet banker gjerne litt ekstra for sakene som er nære enn fjerne. Sånn er det bare.

Derfor sier det seg selv at det også hos oss kan gå en kule varmt, og at det tidvis kan være friske diskusjoner både i plenum og på kammerset. Men vi har heldigvis folkeskikk og respekt nok for hverandres ulikheter til at oppfordring til å brenne hverandre på bålet ikke skjer. Ikke som jeg har registrert i hvert fall.

Nå er riktignok min kvinnelige kollega, Anniken (redaktør i Finnmarken) i øst, plassert på et sted med historiske tradisjoner for slik aktivitet. Men selv om vi innimellom er uenige vil jeg på det sterkeste ta avstand fra konfliktløsning som innebærer ild og blod.

Tilbake til agurktiden.

Kildene tar også ferie. Det er ikke så lett å finne noen ansvarlige å stille kritiske spørsmål til, verken i det politiske systemet, i næringslivet eller hos helsevesen og politi. Èn sentralt plassert, og stadig tilbakevendende kilde i våre spalter, har trolig sett seg lei av iFinnmarks stadige mas og jag.

Vedkommende valgte å svare med følgende sms da en pågående journalist henvendte seg for et tilsvar i en sak: “God ferie. Har byttet nr.”

Det er jo på grensen til forståelig at man logger av etter en vinter og vår som har vært i overkant krevende for de fleste.

Også vi journalister har krav på ferie, og denne tas- ikke overraskende - gjerne ut i sommerukene som vi nå er godt inne i. I hvert fall er det slik for de fleste. Noen må jo være på jobb for å holde hjulene i gang også gjennom sommeren. Da er det bare å brette opp ermene og lete etter de gode sakene.

Noe av det vi stort sett alltid treffer med hos leserne, er rapporter på været. Stadig oftere er vi innom været, og hvordan vi skal dekke forskjellene det kan være mellom vest- og øst-Finnmark.

Det er med barnslig glede og dårlig skjult skadefryd vi både i øst og vest innimellom kan triumfere over gode værutsikter på hver vår kant, mens badevannet nærmer seg frysepunktet hos motparten.

Den evige kalde krigen mellom Alta og Hammerfest bidrar jo også til å holde engasjementet oppe hos noen lesere også gjennom sommeren. Her er det mye å ta av, både når det gjelder mindre forhold som parkeringstilbud eller prisforskjeller i butikker, til de store slagene om flyplass og sykehus. Det er nok å ta av.

At folk nå har fått dosen med koronarelaterte nyheter er også noe vi merker godt på lesertallene. Godt er det, for vi er egentlig rimelig lei av å skrive om det også. Det må være lov å si.

Språkrådet har også litt problemer med å fastslå at agurktid har èn spesiell mening. En annen av forklaringene kan i følge rådet være at ordet har sitt opphav i hebraisk; zarót og jakrút, 'lidelses- og dyrtid’.

Bakgrunnen var at jødene i tre uker om sommeren sørget over ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem. Dette var altså noe ganske annet enn en tid da forretningene gikk dårlig. Og altså ikke noe vi kan dra særlig paralleller til når vi snakker om at journalister sliter med å finne nok å skrive om.

Men språkrådet fastslår også at det slett ikke er sikkert at noe av dette stemmer. Og det er vel heller ikke så veldig nøye.

Faktum er jo uansett at vi lager avis hver eneste dag, året rundt.

God helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags