Gå til sidens hovedinnhold

Nå er det på tide å lytte til legene

Artikkelen er over 1 år gammel

Det er all grunn til å være bekymret for helsetilbudet i Finnmark akkurat nå.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den siste uka har jeg med jevne mellomrom hørt lyden av Forsvarets Bell-helikopter i Vadsø. Det er satt inn i beredskap for å bistå Babcock, som har hatt utfordringer med både antall fly og bemanning siden overtakelsen av luftambulansetjenesten 1. juli.

– Bakgrunnen for vårt ønske om deres bistand nå, er at vi går inn i et krevende vinterhalvår. Vi ønsker derfor å styrke vår beredskap, særlig i Finnmark, fram til Babcock Scandinavian Air Ambulance AS leverer den avtalte beredskapen med våre fly, sa administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell, da de ba Forsvaret om hjelp 7. november i år.

At helseforetaket må be Forsvaret om hjelp for å opprettholde en trygg beredskap om vinteren i Finnmark, bør få alarmen til å gå, ikke minst hos helseminister Bent Høie. Foreløpig har han innrømmet at luftambulanseberedskapen ikke er god nok, men står fast på at pasientene får hjelp. Han viser til at Babcock har satt inn et ekstra fly i Alta og den nevnte helikopterhjelpen i Øst-Finnmark, og mener disse tiltakene har gitt resultater.

Men for oss som bor i Øst-Finnmark, er det bekymringsfullt at vi er prisgitt Forsvaret for å få nødvendig helsehjelp når vi blir syke.

Tidligere kommuneoverlege i Lebesby, Jan Eggesvik, setter ord på situasjonen i et debattinnlegg denne uka, der han adresserer helseministeren.

«Som helseminister må du ha en klar forståelse for hva et beredskapsnett er. Vi som leger vurderer hele tiden sannsynligheter på våre legevakter. Vi vet at vi ikke skal overforbruke ressurser, vi vet at de alvorligste tilstander og dødsfall heldigvis er sjeldne. Når vi bestiller et akuttfly, så haster det. Du kan ikke overprøve våre vurderinger i et håpløst prøveprosjekt der du kan utprøve hvor lenge det går før en skikkelig alvorlig hendelse blir virkelighet,» skriver Eggesvik.

Han viser til en episode på Nordkyn der et barn med mistenkt hjerneblødning måtte vente i tre og en halv time på fly. Den historien endte godt, men det hadde man ingen garanti for da alarmen gikk.

Samtidig er det like god grunn til å være bekymret for situasjonen på Kirkenes sykehus. Den siste tiden har legene sendt flere bekymringsmeldinger. Det rapporteres om utstyr som ikke fungerer, for lav sengekapasitet og personalmangel. Anestesioverlege Hilde Wara var utslitt da hun stilte opp på et folkemøte for å fortelle om situasjonen forrige uke.

«Vi jobber inntil 100 timer i uka og har ikke seng å sove i. Det har hendt at jeg har sovet på en behandlingsbenk eller i en stol. Og jeg er heller ikke den som er verst stilt. Sykepleierne er også ille stilt. Sykehuset er også etablert uten pauserom,» fortalte hun, som har flyttet hjem til Finnmark for å jobbe ved det nye sykehuset.

«Jeg er så glad i dette området og jeg ville så gjerne at dette nye fine bygget skulle fungere. Men det gjør det på ingen måte. Nye Kirkenes sykehus er en katastrofe. Helt ærlig, jeg har kjærlighetssorg som en følge av dette. Jeg er helt utkjørt og gråter ofte på jobb,» sa hun.

Fra sykehusledelsen har man presisert at innspillene og bekymringsmeldingene fra legene tas alvorlig, men at man ikke kjenner seg igjen i alt som blir beskrevet. Det påpekes også at dagens organisering av sykehuset ikke går ut over liv og helse.

Men at vi har med fortvilte leger og sykepleiere å gjøre, det kan det herske liten tvil om. Og dem bør man lytte til. Overlege Oddvar Kvalsvik ved intensivavdelingen mener ledelsen i Finnmarkssykehuset og Helse Nord nå må prioritere å få nysykehuset Kirkenes i optimal drift.

«Planleggingen av nye Hammerfest sykehus burde stoppe opp til vi har penger nok til å drive det vi allerede har bygd,» sier han.

I stedet skjedde det motsatte da Helse Nord hadde styremøte onsdag. Her ga de klarsignal til byggestart for et nytt sykehus i Hammerfest, under forutsetning av at en forpliktende milepælsplan for omstillingstiltak i Finnmarkssykehusett kommer på plass i desember.

Og denne milepælsplanen kan sies å være tredje grunn til bekymring for helsetilbudet vårt. For når helseforetakene skal utvikle strategi for økonomisk bærekraft, er det vanskelig å komme utenom kutt som til sjuende og sist vil ramme befolkningen. Mens noen tiltak går på endrede arbeidsformer i forbindelse med ny teknologi, handler andre tiltak om stillingskutt. Per nå er det innsparinger for 47 millioner kroner på bordet for inneværende år, mens forslag til nye tiltak for 2020 utgjør besparelser på ytterligere 48 millioner kroner.

Blant annet er det i bærekraftsanalysen foreslått å spare 6,6 millioner kroner ved prehospitale tjenester, 11,5 millioner kroner ved Hammerfest sykehus, 14,1 millioner kroner ved Kirkenes sykehus og 19,6 millioner kroner hos klinikk for psykisk helsevern og rus. Hva gjelder sistnevnte kutt, har klinikksjef Inger Lise Balandin uttalt til Altaposten at pasienttilbudet skal skjermes. I stedet skal de blant annet jobbe for å rekruttere personell selv framfor å bruke vikartjenester.

«Vi skal drive en forsvarlig tjeneste. Det er tøft å ta ned 20 millioner, jeg skal ikke bagatellisere det, men vi mener vi skal klare det og samtidig videreutvikle pasienttilbudet i positiv retning. Parallelt pågår utvikling av tilbudet med nye teknologiske løsninger som gjør det enklere å drive mer effektivt og som gjør behandlingsforløp enklere for pasienten,» sier hun til Altaposten.

Men det er ingen tvil om at man her balanserer på en knivsegg. For det er lett å si at man vil ha ned vikarbruken og heller rekruttere faste stillinger, men her er det mange variabler å ta hensyn til. Hva skjer når faste leger blir syke? Hva skjer dersom det viser seg vanskelig å rekruttere?

Mens helseforetaksledelsen diskuterer strategi, økonomisk bærekraft og framtidige milliardinvesteringer, er det de ansatte ved sykehusene og pasientene som føler hverdagen på kroppen.

Det er dem vi må lytte til.

Kommentarer til denne saken