Nå braker det løs: Vi skal reise 5000 kilometer for demokratiet

SKAL ENGASJERE: Fra og med mandag skal iFinnmark arrangere debatter i samtlige kommuner i fylket før valget. Ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken håper å møte mange engasjerte innbyggere og folkevalgte.

SKAL ENGASJERE: Fra og med mandag skal iFinnmark arrangere debatter i samtlige kommuner i fylket før valget. Ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken håper å møte mange engasjerte innbyggere og folkevalgte. Foto:

DEL

MeningerDet er to ting som gjør meg ekstra begeistret for det offentlige Norge. Det ene er grunnlovens paragraf hundre, du vet, den vakre paragrafen som sier at «ytringsfridom skal det vere». Det andre er lokaldemokratiet. Bare se på ordet, også det er vakkert, for det forteller om et folkestyre som utøves der folk bor. Lokalt.

Det handler enkelt og greit om at makten skal utgå fra folket. Som innbyggere i en kommune får vi velge hvem som skal ta beslutninger på vegne av oss de neste fire årene. Hvem skal sitte rundt bordet når en næringsaktør søker om dispensasjon fra gjeldende plan for å kunne gå i gang med et nytt prosjekt? Hvem skal veie for og imot når du vil sette opp en bolig i et område som egentlig er avsatt til industri? Hvem skal prioritere pengene, bestemme hva det skal satses på og hvor det må kuttes for å oppnå balanse? Skal barnehagen få en ekstra avdeling? Skolefritidsordningen gjøres gratis? Helsesenteret utvides? Samfunnshuset pusses opp? Gang- og sykkelveinettet utbedres? Hva med biblioteket, kulturskolen, støtten til nyetableringer og lag- og foreninger?

Om drøye fem uker får vi si vår mening om nettopp dette. Mandag 9. september er det lokalvalg, hvilket betyr at du og jeg har vår sjanse til å påvirke egen framtid.

Så enkelt er det.

Men likevel er det så vanskelig å få folk til urnene.

For til tross for at kommunene spiller en så stor rolle i folks hverdagsliv, er valgdeltakelsen ved kommunevalgene lav. I Finnmark har jevnt over rundt 70 prosent stemt ved stortingsvalget, i 2017 var andelen på 71,9 prosent, den høyeste deltakelsen på 20 år. Det var et godt stykke bak snittet i landet for øvrig, som var på 77,7 prosent, men det var like fullt vesentlig høyere enn oppslutningen vi ser ved kommunevalg. Her har snittet ligget på rundt 60 prosent de siste 20 årene. For fire år siden gikk bare 58,3 prosent av oss til stemmelokalet. Dette er en landsomfattende trend: 40 prosent av oss lar oss ikke engasjere i den politikken som står oss nærmest.

Det er forsket mye på hvorfor folk ikke stemmer, og den enkle konklusjonen er at svaret er sammensatt. Etter kommune- og fylkestingsvalget for fire år siden, uttalte valgforsker Tord Willumsen følgende til NRK om hva som kunne ligge bak den lave oppslutningen:

«Enkelte steder kan det være slik at folk rett og slett er så fornøyd med tingenes tilstand at de ikke ser noen vits i å stemme. Andre steder sliter folk med å finne parti de er enig med, eller så er det ingen klare enkeltsaker som engasjerer. Størrelsen på kommunen spiller også inn. Det er enklere å tenke at «min stemme teller ikke» i en stor kommune enn i en mindre kommune.»

Han mente samtidig at dette ikke nødvendigvis utgjør et demokratisk problem.

«Det er ikke noe problem at bare halvparten stemmer. Det viktigste er at alle har mulighet til å stemme, og at de som er stemmeberettiget representerer alle lag i befolkningen,» sa han.

Det gir også Statistisk sentralbyrå uttrykk for i en fersk analyse om lav valgdeltakelse blant unge voksne.

«Høy valgdeltakelse er ikke et mål i seg selv. Demokratier med svært høy valgdeltakelse er gjerne kjennetegnet av store interne spenninger og konflikter. Moderat valgdeltakelse kan også tolkes som et uttrykk for at folk stort sett er fornøyde med de styrende, og derfor ikke finner det nødvendig å stemme for å få endringer. Men det er grunn til bekymring hvis det er store forskjeller i valgdeltakelsen mellom grupper i samfunnet,» heter det i artikkelen som ble publisert i februar.

I dag er det sånn at det i større grad er eldre enn unge folk som stemmer. Innvandrere er høyt representert blant hjemmesitterne, og forskning viser at personer som ikke er tilknyttet arbeidslivet, men som lever av trygder og andre overføringer, har lavere valgdeltakelse enn dem som er yrkesaktive. Samtidig er det ikke bare sånn: «Det er mange eksempler på godt integrerte folk med høy sosial status som sitter hjemme på valgdagen, og det er på den annen side mange eksempler på lavt integrerte folk med lav status som deltar i valgene,» skriver SSB.

Her trekker forskerne fram at mens noen ser på det å stemme som en borgerplikt, gjør andre rasjonelle vurderinger på hvorvidt det har noen hensikt for dem å stemme eller ikke.

«Studier viser at blant dem som ikke mener det er en borgerplikt å stemme, synker valgdeltakelsen hvis de mener det ikke spiller noen rolle hvem som vinner valget, at utfallet av valget med høy sannsynlighet er gitt, eller det er vanskelig å få avlagt stemme,» heter det i analysen.

Men folkens: Det spiller en rolle hvem som vinner valget. Og utfallet er ikke gitt.

Nettopp den vissheten ligger til grunn når vi i iFinnmark nå legger ut på det vi har valgt å kalle 5.000 kilometer for demokratiet. De neste ukene skal vi arrangere debatter i samtlige kommuner i fylket. Vi inviterer hele befolkningen til å delta, og vi sender det direkte hjem til dem som ikke har anledning til å møte selv.

Det er ingen tvil om at dette er den desidert største satsingen vi har gjort noen gang. Vi var på valgturné i 2015 også, men da sammen med NRK. I år gjør vi alt alene, vi reiser fra kommune til kommune for å stille de spørsmålene som er aller viktigst der du bor.

Vi gjør det for å engasjere deg.

For at du skal få klarhet i hva dine politikere mener om det du bryr deg om. Det er tross alt det som betyr noe, uansett hvor høylytt valgkamp Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Siv Jensen eller Trygve Slagsvold Vedum måtte drive fra Oslo. Det er dine politikere som bestemmer der du bor, det er dine politikere du skal velge blant.

Og det er det de vil jobbe for, som bør avgjøre hvor du legger stemmen din.

Du bør høre på hva dine kandidater har å si, framfor å lytte til de landsomfattende valgomatene som ber deg ta stilling til nasjonale problemstillinger før de regner ut hvilket parti du bør stemme på. Når det er lokalvalg, spiller det tross alt ingen rolle om du ønsker mer eller mindre ulv, om du mener klimatrusselen gjør at vi må spise mindre kjøtt, om jernbanen skal konkurranseutsettes eller om en vanlig arbeidsdag i Norge bør kortes ned til seks timer.

Selv skal jeg være med på turneen til alle kommunene i Øst-Finnmark med start i Lebesby torsdag om to uker. Jeg gleder meg til å møte deg som har sagt ja takk til å stille deg i skuddlinjen for kjeft som lokalpolitiker de neste fire årene. Og jeg gleder meg til å møte deg som skal kjefte på dem, som skal gi dem råd, komme med innspill, be om hjelp, klage, skryte.

Med oss i bagasjen har vi fortsettelsen på grunnlovens paragraf hundre: «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillat for enhver.»

Jeg ønsker meg mange frimodige ytringer.

God valgkamp og godt valg.

Artikkeltags