Forskere oppdaget ukjente myggarter i Finnmark

OPPDAGELSER: Forskeren Jostein Kjærandsen oppdaget minst en ny type soppmygg i Harrelv naturreservat. Sannsynligvis har han klart å få tak i minst 50 nye arter i løpet av dette prosjektet. Dette bildet er fra en felletømming ved Gjøkbekken i Pasvik.

OPPDAGELSER: Forskeren Jostein Kjærandsen oppdaget minst en ny type soppmygg i Harrelv naturreservat. Sannsynligvis har han klart å få tak i minst 50 nye arter i løpet av dette prosjektet. Dette bildet er fra en felletømming ved Gjøkbekken i Pasvik. Foto:

Funnene fra insektfellene i Harrelv naturreservat i Tana ble en positiv overraskelse for insektforskeren Jostein Kjærandsen.

DEL

I år foregår det en storstilt innsamling av insekter i Finnmark, hvor til sammen 20 insektfeller er satt ut flere steder: i Pasvikdalen, i Harrelv Naturreservat, i Syltefjorddalen Naturreservat, i Gargialia og i Mattisdalen. Fellene ble satt ut i midten av juni og skal stå til midten av september. For to uker siden ble alle fellene besøkt for første tømming, og nå legges titusenvis av småkrypene under lupen ved Tromsø Museum.

Det er Jostein Kjærandsen, førsteamanuensis ved Tromsø Museum, UiT–Norges arktiske universitet, som leder det treårige prosjektet for kartlegging av insekter i Nord-Norge. Hovedformålet er å kartlegge gruppen soppmygg i Troms og Finnmark. Denne typen mygg må ikke forveksles med de velkjente stikkemyggene. Soppmyggene kan ikke stikke, men oppsøker gjerne blomster for å drikke nektar.

– De har larver som lever i sopp eller av soppvevet inne i død ved og grener i nedbrytning. Derfor har de en nyttefunksjon ved å bidra til nedbrytningen i naturen, og de er nok også en viktig matkilde for mange småfugler, sier Kjærandsen.

MYGGFORSKNING: Forskeren Jostein Kjærandsen har insektfeller utplassert flere steder i Troms og Finnmark fra midten av juni til midten av september. Her står han ved et malaisetelt, eller malaisefelle, i Syltefjorddalen.

MYGGFORSKNING: Forskeren Jostein Kjærandsen har insektfeller utplassert flere steder i Troms og Finnmark fra midten av juni til midten av september. Her står han ved et malaisetelt, eller malaisefelle, i Syltefjorddalen. Foto:

 

Nye arter oppdages

Det er allerede oppdaget flere udokumenterte og nye arter fra de fleste lokalitetene i Finnmark. Spesielt funnene fra Harrelv Naturreservat ved Tanamunningen viste seg å være interessante.

– En positiv overraskelse var alle artene vi fant i Harrelv. Det er et ganske nytt naturreservat, og trolig den absolutt nordligste gråorskogen i hele verden, sier Kjærandsen.

KJEMIKALIER: Fellene inneholder sprit eller frostvæske. Insektene havner til slutt i en stor spritflaske i Tromsø. Disse insektene ble fanget ved Gjøkbekken i Pasvik.

KJEMIKALIER: Fellene inneholder sprit eller frostvæske. Insektene havner til slutt i en stor spritflaske i Tromsø. Disse insektene ble fanget ved Gjøkbekken i Pasvik. Foto:

Et av funnene fra Harrelv viste seg å være selveste urmyggen–en stor art i en egen familie som kan regnes som alle soppmyggenes stamfar. Denne sjeldne arten har aldri noensinne blitt funnet så lagt nord, og er rødlistet som en truet art i Norge.

Kjærandsen kan allerede nå fastslå at en av artene de fant i Harrelv, er helt ukjent.

– Det er ikke så uvanlig at det skjer, men denne hører til i er en slekt som jeg kjenner spesielt godt til og har jobbet med i mer enn 10 år. Derfor kunne jeg raskt konkludere at den er ny for vitenskapen, sier Kjærandsen.

– Vi får inn prøver fra andre i Norden også, men det er ikke hver dag vi finner noe nytt i denne slekten. Vi har søkt grundig. Det er seks-sju andre personer i Norden som jobber med soppmyggfaunaen, og mye er ikke kjent. Det er ikke noen sensasjon at vi finner en ny art, fortsetter han.

MYGGFORSKNING: Dette er noe av utstyret Jostein Kjærandsen bruker når han tømmer insektfellene. Bildet er tatt ved Gjøkbekken i Pasvik.

MYGGFORSKNING: Dette er noe av utstyret Jostein Kjærandsen bruker når han tømmer insektfellene. Bildet er tatt ved Gjøkbekken i Pasvik. Foto:

Fellene inneholder en blanding av sprit og propylenglykol, som er en miljøvennlig frostvæske. Prøvene fra hver insektfelle samles i en 2 1/2 liter stor flaske med sprit.

– Det høres ikke mye ut, men det kan være minst 10.000 insekter i en slik flaske, sier Kjærandsen.

Kjennetegn og genprøver

Forskningsprosjektet er finansiert av Artsdatabanken, og er et samarbeid mellom Tromsø Museum, Naturhistorisk Museum i Oslo og Norwegian Barcode of Life.

En av hovedmålsettingene er å kartlegge de nordøstlige grenene av den norske insektfaunaen, som er dårlig undersøkt fra før av.

– Det viser seg at nordområdene er spesielt rike på soppmygg som har tilpasset seg det kalde klimaet i taigabeltet som strekker seg gjennom hele Russland. Vi finner derfor mange arter som tidligere bare var kjent fra langt mer østlige områder i Russland eller fra Nord-Amerika, sier Kjærandsen.

FANT URMYGG: En såkalt vindusfelle satt ut i Harrelv. Der fant forskerne selveste urmyggen, og en annen art som er helt ny for vitenskapen.

FANT URMYGG: En såkalt vindusfelle satt ut i Harrelv. Der fant forskerne selveste urmyggen, og en annen art som er helt ny for vitenskapen.

Soppmygg er en stor insektgruppe med mer enn 1000 arter i Norden, og det oppdages stadig nye arter for landet og vitenskapen. Prosjektet vil bidra til en langt bedre oversikt over hvilke arter som finnes i nordområdene, og gi grunnlag for å beskrive mange nye arter.

– Ett bein fra noen representanter for alle artene vi finner, sendes til Canada for DNA-prøvetaking. Resultatene brukes til å bygge opp et såkalt strekkodingsarkiv for maskinidentifisering av artene, sier Kjærandsen.

– I fremtiden kan vi kanskje bare lage en grøt av insektprøven, kjøre den gjennom en maskin og få ut en fullstendig artsliste, sier Kjærandsen. Men først må et grundig arbeid gjøres for å bygge opp og kvalitetssikre strekkodingsarkivet med en referansesamling av insekter på nål, trygt forvart for fremtiden i samlingene ved Tromsø Museum.

KJENNETEGN: Det er spesielt genitaliene til hannmyggene som brukes for å klassifisere nye arter.

KJENNETEGN: Det er spesielt genitaliene til hannmyggene som brukes for å klassifisere nye arter. Foto:

 

Sannsynligvis 50 nye arter

– Forskningen på gruppen soppmygg nærmer seg nå kanskje et metningspunkt hva gjelder artsmangfoldet i Norden. Men DNA-prøvene tyder på at vi kanskje har enda flere arter skjult blant de vi tror vi kjenner. Av de rundt 1000 nordiske artene vi kjenner til, er rundt ti prosent ennå ikke formelt beskrevet. Vi har cirka 100 arter liggende som vi tror er nye for vitenskapen. De må settes i sammenheng med faunaen i resten av verden. Det er et detektivarbeid å finne ut av det, sier Kjærandsen.

I dette prosjektet alene har forskerne funnet cirka 450 ulike arter soppmygg. Sannsynligvis er over 50 av disse nye for vitenskapen. Det er imidlertid en lang prosess å konkludere helt sikkert, navngi artene og beskrive dem i forskningspublikasjoner.

MYGGFELLE: Et malaisetelt i Mattisdalen i Alta.

MYGGFELLE: Et malaisetelt i Mattisdalen i Alta.

Alle nye arter vil bli gitt latinske navn

– Navnene er latinifiserte og skal være helt unike for hver art. De beste navnene er de som beskriver hvordan dyret ser ut. Ellers blir de gjerne oppkalt etter stedet der de først ble funnet eller etter en person som har bidratt til oppdagelsen, sier Kjærandsen.

I klassifiseringen av nye arter soppmygg er det spesielt kjennetegn ved genitaliene til hannmyggene som brukes. Hunnmyggene skiller seg i mindre grad fra hverandre. Derfor er strekkodingsarkivet til stor hjelp for å assosiere rett hunn til rett hann på grunnlag av DNA-prøvene.

I tillegg deltar også PhD-stipendiaten Jon Peder Lindemann og botanikeren Amandine Deschamps i prosjektet.

Artikkeltags