Rogne har lenge gått i bresjen for at Norge skal tilby sine ms-pasienter stamcellebehandling. Som lege og ms-pasient som selv har tatt stamcellebehandling i utlandet, kjenner han systemet innenfra.

– Det er politikernes ansvar å sørge for at utviklingen og godkjenningen av nye medisiner og behandlinger skjer innenfor forsvarlige rammer. Likevel skyver de ansvaret over på en industri som først og fremst vil tjene penger. Statens ansvar er å sørge for at legemidler og behandlinger som ikke er «kommersielt interessante» for legemiddelfirmaene, kommer pasientene til gode. Når staten nå ikke vil øremerke midler til stamcellebehandling av langt flere, svikter staten sitt ansvar, sier Rogne.

LES OGSÅ: Tove Karoline Knutsen: – Regjeringen lar ms-pasientene i stikken

En bør også stille spørsmål ved industriens nære samarbeid med nevrologene. Nevrologene fraråder alle pasienter som ønsker å dra til utlandet for stamcellebehandling å gjøre det, og anbefaler dem i stedet å bruke bremsemedisiner. Mange faktorer spiller sikkert inn, men tett samarbeid i mange tiår gjør det lett for legemiddelfirmaene å utnytte sin posisjon, sier Rogne.

- En tredjedel av legene som mottok honorar fra industrien i fjor, nekter offentligheten innsyn i avtalene, skriver fagbladet Dagens Medisin.

LES OGSÅ: Erna om behandling av ms-syke: «Vi har gode medisiner i Norge»

LES OGSÅ: Ms-syke Hege Milly er opprørt over svaret fra departementet: - Det er som hentet rett fra Wikipedia

Pasienten dårligst ut

– Legemiddelfirmaenes avkastning på bremsemedisiner har skutt i været de siste årene. De utnytter patentordningen på legemidler så langt som mulig. For når patentet er løpt ut, kan andre legemiddelfirmaer produsere synonympreparater til en langt lavere pris, sier Rogne.

Han viser blant annet til legemiddelet rituximab, som Sverige i mange år har brukt som første- og andrelinjebehandling av ms, med svært gode resultater. Selv om rituximab i flere studier viste seg å ha god effekt på ms, valgte legemiddelfirmaet å ikke utføre en kostbar studie for å godkjenne rituximab mot ms.

LES OGSÅ: – En skam at MS-pasienter må tigge penger i offentligheten for å få behandlingen de trenger

LES OGSÅ: Mamma solgte leiligheta for at Hege Milly skal ha sjans til å bli frisk

– Patentet til rituximab gikk ut i 2015, dermed ville ikke industrien ha tjent særlig mye penger på det. I stedet for utviklet et legemiddelfirma ocerelizumbad, som nesten er identisk med ritumax, men forskjellig nok til at de fikk patent på ocrelizumab.Ocrelizumab har mer bivirkninger enn rituximab, er sannsynligvis ikke mer effektivt, men er "kommersielt interessant". Det vil være politisk uansvarlig å lukke øynene for dette, sier Rogne som i likhet med store deler av ms-miljøet i Norge reagerer sterkt på det nylige svaret fra statsministeren og Helse- og omsorgsdepartementet på Norges behandling av ms-pasientene.

– Helse- og omsorgsdepartimentets ansvarsfraskrivelse er uetisk. Hvor lenge skal de lukke øynene for denne helsepolitiske skandalen?