En hvit hvalross i rødt blondeundertøy, som trør meg full av mer godteri, så sømmene i både trusa og BHen skriker etter hjelp

KJØPEPRESS: Valentines Day, dagen som hedrer en biskop som nektet la seg avkristne, og som ble henrettet fordi han viet romerske soldater. Og en dag som hedrer Gudinnen Juno, og egentlig er en fruktbarhetsfestivitas, skriver Nann Jovold-Evenomo. (Illustrasjonsfoto)

KJØPEPRESS: Valentines Day, dagen som hedrer en biskop som nektet la seg avkristne, og som ble henrettet fordi han viet romerske soldater. Og en dag som hedrer Gudinnen Juno, og egentlig er en fruktbarhetsfestivitas, skriver Nann Jovold-Evenomo. (Illustrasjonsfoto) Foto:

Av

- Vi er ikke før ferdig med et heseblesende handlehysteri med Black Friday, før vi klarte så vidt å komme oss gjennom julehandelen med livet både som innsats og vettet i behold. Og nå er det jaggu på’n igjen; Morsdag og Valentines, skriver Nann Jovold-Evenmo.

DEL

MeningerVi er ikke før ferdig med et heseblesende handlehysteri med Black Friday, før vi klarte så vidt å komme oss gjennom julehandelen med livet både som innsats og vettet i behold. Og nå er det jaggu på’n igjen; Morsdag og Valentines!

Morsdag er blitt et kommersielt jag:
Først og fremst vil jeg si at morsdag husker jeg fra barndommen, hvor mamma fikk kaffe og kake på senga på søndagsmorgen. Vi satt som små, fnisende lys rundt om i senga, og endelig skulle vi også få lov; til å spise i senga. Familieromantikk og alt det der. Mens foreldrene satt med hjertet i halsen og tenkte sitt om sengetøy som nå må skiftes, eller om man skulle få varm kaffe over seg.
Etter hvert ble vi eldre og kaken ble servert på stua, og hilsenene ble mindre hysterisk.
Jeg tror mamma var litt glad da hun slapp å få ennå flere tegnede kort til kjøleskapdøren, for den var allerede så overfylt at den kunne tippe.
Vi kan alle hylle vår mamma og pappa, på en koselig måte, men i dag er det blitt et handlehysteri ut av dimensjoner; Allerede en måned i forkant av morsdag kommer reklamen.
Parfyme, gullsmykker, blomster, ja for ikke å snakke om alle forslagene til kaker og middager.
Seriøst, det er barna som skal hylle mammaen sin, ikke den mamma er sammen med!
Barn har ikke råd til blomsterbuketter i tusenkroners-klassen, gullsmykker, eller parfyme. Jeg ville i hvert fall ikke sluppet en to åring og fireåring løs på kjøkkenet for å bake en kake ala «Hancock Cupcakes» eller bake-Ida. Bare tanken på at den lille skulle holde på med farlige kjøkkenmaskiner, stekeovn, varmeplater osv.
Nei vet du hva; Morsdag er ikke til for å tekkes handelsstanden, den er der for at unger skal lage søte kort til mammaen sin. Punktum!

Men vi stopper ikke der:
Et par dager etter morsdagen, når man er sånn passelig sliten. Sengetøyet er skiftet, på grunn av kakesøl, buketten har ennå ikke visnet. Gullsmykket er lagt i smykkeskrinet, og parfymen er satt sammen med de syv andre flakongene på badet; så er det faen meg på’n igjen:
VALENTINESDAY!
Blomster, hjerter, ballonger, parfyme, smykker, sexy undertøy og konfekt.
Jeg som sliter med julekiloene skal da stappes inn i sexy undertøy, og jeg ser det for meg i mitt livlige sinn; En hvit hvalross i rødt blondeundertøy, som trør meg full av mer godteri, så sømmene i både trusa og BH’n skriker etter hjelp. Samtidig som jeg skal ha hjerter, blomster og kort i fleng. Ja, enda flere gullsmykker som om jeg var Snoop Dog, for ikke å snakke om at jeg enda en gang får beskjed om å lukte godt i form av ny parfyme.
Valentines Day, dagen som hedrer en biskop som nektet la seg avkristne, og som ble henrettet fordi han viet romerske soldater. Og en dag som hedrer Gudinnen Juno, og egentlig er en fruktbarhetsfestivitas. Altså «på-tjokka-festivitas». På tjokka eller bare tjukk, litt usikker men jeg jobber sakte med den siste. «Hold sjokoladen min»!
Handlesstanden koser seg i hvert fall.

Vi allergikere sliter i disse morsdags og Valentinestider:
Som allergiker kan jeg ikke en gang gå på matbutikkene pga valentinesbukettene som står klare, så jeg snufser meg gjennom hele butikken, mens folk tror jeg er lettrørt over alle som skal fortelle sin kjæreste, partner, ektefelle eller hemmelige drøm om at de er så innmari glade i dem.
Neida, det er bare det at jeg ikke trodde jeg trengte allergimedisin for å gå å kjøpe en pakke laktosefri melk på en tirsdag formiddag midt i februar!
Ja, så var det de forbanna ballongene da.
Jeg har faktisk ballongfobi, og det er faktisk ikke tøys!
Jeg kjenner jeg vil kaste opp på alle kjøpesentre og butikker der de har slengt opp bueganger, søyler og gudene vet hva de pynter med alle disse BALLONGENE!
Seriøst, for en med slike fobier er dette rett og slett nerver på høykant, og jeg vurderer å spørre fastlegen om valium!
Men Valentines er jo så søt, sier alle.
Personlig vil jeg heller ha blomster ellers i året, og ikke på 14.02 fordi vi skal tekkes handelsstanden som har hentet inn ennå en amerikansk tradisjon.
Så undrer jeg i mitt sære sinn; Hvorfor er vi så hysteriske med dette å vise for alle AT vi elsker noen, når vi har 364 andre dager i året å gjøre det på? Er vi redde for ikke følge med i «tiden»?
Kan vi slutte adoptere amerikanske jippoer som er skapt av handelsstanden for å tjene penger; Som Valentines Day, Black Friday, Halloween m.fl
Personlig er jeg mer redd for at mannen min skal bli blakk, for det hjelper ikke at jeg har konfekt, blomster, rød blondeundertøy, bamser og ballonger, når jeg tygger valium og allergitabletter mens jeg undrer på om man har råd til mat neste uke.
Nå skal det sies at mannen min vet hvilke blomster jeg tåler, og han er flink med blomster ellers i året, så trenger ikke handelsstandens påminnelse på at jeg eksisterer. 

Handelsstandens kyniske kjærlighetsjag:
Bare i USA beregner man at Valentines industrien omsetter for 144 milliarder kroner, og søtsaker smykker, parfymer, kort og blomster er storindustri også her hjemme.  
Jeg bodde i Los Angeles for en del år siden, og Valentines var et enormt hysteri. Er du ikke deltagende så lurer folk på om du er rakt ut sprø. Personlig valgte jeg unngå varehus i forkant av dagen. Og selve dagen orket jeg ikke gå ut en gang. Rett og slett fordi det ble for mye for en finnmarking som er vant til litt mer brutalt ærlig samliv:  «Æ har sagt æ ælske dæ, æ skal si i fra om det endre sæ».
Fra å være en liten søt amerikansk tradisjon hvor man sendte kort til en hemmelig utkåret person, så er det altså et kommersielt maskineri, uten skrupler.  Valentines er ikke en dag for å vise at man elsker noen, det er en dag handelsstanden har adoptert fra USA for å selge mer varer.
Tror du markedskreftene egentlig har kjærlighet i fokus?
Nei, det er penger! Intet annet.

VI må slutte å adoptere kjøpepress fra utlandet:
På lik linje med Black Friday er Valentines Dagen slik vi har den adoptert fra USA.
Og der Black Friday i USA er 70-90% salg på varen, er den i Norge kun en gigantisk jippo, som kanskje gir deg 15-20% avslag. Ofte oppdager man at de økt prisene i forkant, så du betaler EGENTLIG mer enn du hadde villet gjøre for 4 uker siden. Men folk i Norge sluker det rått!
Og kortene dras så heftig at kortmaskinene går varm, og er like før de tar fyr.
For ikke å snakke om Halloween, som er gått som en farsott over landet de siste 15 årene. Allerede i september begynner butikkene å gnåle om Halloween. Utesteder har Halloweenparty hele oktober og langt ut i november, til tross for at dagen er 31.oktober. På alle fancy utesteder er halvparten playboy bunnies, hore eller hallik-utkledt, og ingen av den er skumle, slik man SKAL være iht tradisjonen i USA. Det er også omgjort for voksne til en «sexy greie». Det var, og er, millionindustri!

Selvmordstall øker rundt Valentines Day:
Mange er ensomme og sliten med utenforskap, og det massive reklamebombardementet i forkant av Valentines kan være med på å forverre denne ensomheten. I følge amerikansk forskning øker selvmordstallene i og på Valentines Day, derfor kan vi godt anta at denne dagens hysteriske markedsføring er en spot light for ensomhetens følelser.
I tillegg har vi noen andre ting vi må tenke på i dette morsdag, Farsdag og Valentineskjøpepresset; Hva med de som faller utenfor?
Det er de barn som sitter i barnehagen og gråter når kort skal lages, fordi en av foreldrene ikke er tilstede mer; Det kan være samlivsbrudd som har ført til det, eller som et tilfelle jeg ble stående sjokkert å overvære for 22 år siden; en liten jente som satt og gråt og ikke ville lage farsdagskort. «ALLE skal lage farsdagskort» kom det kontant fra pedagogisk leder. Jenta så opp med tårevåte øyne: «Ja men min pappa er i himmelen». Hennes pappa hadde dødt av kreft året før, og dette hadde barnehagepersonalet helt glemt i fokuset på farsdag.  
Hva med farsdags og morsdagshysteriet for de som er ufrivillig barnløse, og som så gjerne skulle ønske de kunne feire morsdag eller farsdag? Det levner liten medfølelse og omtanke for dem, der markedskreftene pøser på med reklame for de to dagene.

Hvordan feirer vi dagene?
Farsdag – Mannen min får kort av guttene og hunden. Jepp, labbetuss også. Gjerne kaffe på sengen, for de er ennå ikke for store for det. Jeg baker en kake, fordi vi liker kake, og det er en god anledning.
Morsdag – Jeg bruker få et kort av datteren min, og et par flakslodd. Nå er hun faktisk voksen, så det er innafor. Da hun var liten, var det oss to, et hjemmelaget kort og av og til bakte jeg en kake til oss.
Valentines – Den feirer vi ikke. For mannen min og jeg er faktisk så flink å feire vår kjærlighet ellers også.
Han er typen som helt ut av det blå sendte blomsterbukett med 11 ekte og en falsk rose, og skrev på kortet «Elsker deg til den siste dør». Noe som ble en stor snakkis både blant mannfolka i omgangskretsen, som ikke klarte toppe den. Men også på blomsterbutikken det var bestilt i fra.
Så vi trenger ikke Valentines Day, det handler om å se hverandre og være tilstede i hverdagen, ikke bare den ene dagen i året for at store kommersielle aktører skal få pengene våre.

Nann Jovold-Evenmo

Spaltist

Artikkeltags