Mors 100-årsdag den 10.3.2020

Av
DEL

LeserbrevMor, Kari Jenny Marie Bye, er hjemmefødt i Ole Arntsavika, ved nåværende Sarnestunnel på Magerøya, og i daværende Kjelvik kommune den 10.3.1920. Foreldre var Gudrund og John Edv. Johnsen, som drev småbruk og fiske. Mor hadde 6 søsken, og voks opp i «Vika». Hun gikk på barneskolen på Sarnes, og hadde privat internering i uka.

Hun tok del i det daglige i Vika under oppveksten, men jobbet som butikkmedarbeider i Honningsvåg i ungdomsårene. Hun likte arbeidet, og var godt likt av kundene.

I 1941 traff mor Bernt Anton Bye via hans søster Astrid. Hun var da poståpner og telefonbestyrer, i Lakselv. Fars førsteinntrykk var at mor var en «nydelig pike» og at de hadde mange felles interesser. Han syntes hun var så spesiell fordi hun var «jordnær, strengt økonomisk, allsidig og flink med dagens gjøremål». De var sammen i halvannen måned før de forlovet seg, og så var det mor som fridde!

De giftet seg 24.4.1943, i stua i Kolvik, og ble viet av «Tysfjordpresten». Far syntes mor var både fin og lekker på bryllupsdagen, i sine hjemmesydde bryllupsklær. Far hadde blå dress. Bryllupsfesten var i Kolvik og de hadde tolv gjester.

Etter bryllupet «kjøpte de det gamle huset vårt i Lakselv» og bosatte seg der. Far jobbet bl.a. som altmuligmann og mor var hjemmeværende. De første årene sammen var preget av mye spenning på grunn av krigen. De gjorde mye galt for fienden, men klarte som oftest å komme fra det. Det hendte likevel at de ble arrestert.

Bryllupsnatta må ha vært effektiv, for Stål ble født på dagen 9 md. senere, den 24.1.1944

Tvangsevakuert nov. 1944, til Kvæfjord og var der til våren 1945. Da krigen var over valgte de å flytte sørover til Hønefoss, og bodde da hos fars tante, fam. Tengelsen. De var på Hønefoss til september 1945. Da ble far beordret nordover for å bidra til å få telekommunikasjon på beina igjen. Alle tre reiste nordover, men bare far til Finnmark. Mor med Stål reiste til Gryllefjord. De bodde da sammen med mors foreldre som var blitt tvangsevakuerte dit. Berit ble født i Gryllefjord 27.11.1945.

Det tok lang tid å skaffe husvære til familien i Lakselv. Far bodde nesten hele vinteren 1945-1946 i telt. I april 1946 fikk han bygd ei lita hytte på 24 kvadrat, i «skogen» på Smørstad: Kjøkken, spiskammer, 1 soverom, stue + liten jordkjeller. Han reiste så til Gryllefjord for å hente familien hjem. Høsten 1946 fikk familien sin første ku som fikk sin egen gamme. Senere fikk de tre sauer som også fikk plass i gammen. Fjøset ble ferdig i 1948. Far hadde kjøpt en blandingsvalp i Tromsø, Varg. Han var en kjempestor «altmulighund», og mor lærte raskt å bruke han som trekk- og kløvhund, også på handleturer til Banak. Eli ble født 13.9.1948.

Småbruket hadde opptil 3 melkekyr, 10-15 vinterforede sauer og til tiden rundt 40 høns. Far jobbet mye på farfars firma i Kolvik, og da falt alt arbeidet på mor, som i tillegg hadde ansvaret for 3 barn i skolepliktig alder. Mor var med i Lakselv Blandakor samt i en dameklubb som ble kalt for «Sjårra». Hun var også aktiv med i «Sanitetskvinnene» og Lotteforeningen. Runa ble født 26.5.1956, så nå var det 4 barn i familien.

Mor og Ovidia Skallebø drev Ungdomsherberget på den tidligere Lakselv skole i mange år. Dette lå i «Gulbrakka», tett inntil huset vårt, derved ble det sågar knyttet gode vennskapsbånd på tvers av landegrenser…

Mor var ikke bare hjemmeværende husmor. I mange år jobbet hun på Fysikalske avdeling på Helsetun. På den tiden var også Helsetun fars arbeidsplass. Begge var aktive i Røde Kors. De gikk også inn i det nystartede Hjelpekorpset, med hver sine oppgaver. De var også meget aktive i Helsesportuka.

Hele familien var turinteressert. Det var utallige turer, sommer som vinter, på fjorden, til fots eller på ski, ofte med pulk, med ryggsekker, bålkos, kaffekjele, niste, og alltid godt humør. Mor var alltid aktiv med, og hun taklet de aller fleste utfordringene. Hun lærte til og med å sykle, som godt voksen dame. Å kjøre person- og lastebil hadde hun også prøvd seg på, men tok ikke førerkort. Mor var ei nevenyttig dame, noe som kom godt med når 3 unger både slet ut og vokste fra klær. Selvlaget og gjenbruk var ingen utfordring, men det skulle se skikkelig ut. Hytta på Akkøy var et kjært sted, selv når nordvesten herjet som verst. I maksvær, og «Tøffen» putrende, med jerngryta og nypoteter, var det bare å bestemme fiskesorten. Småsei, flyndre og kveite var blant favorittene. Anker- og bålplassene i fjorden bare ventet på å bli brukt. Rekreasjon, med turer rundt på Akkøy eller på de nærliggende øyene, eggsanking og bærplukking, alene, sammen med far eller barn og barnebarn, mor bare koste seg.

Dyreholdet opphørte på 1980-tallet. Småbrukertiden var over, etter nære 40 år, og tilværelsen ble mye friere. Dette resulterte i 1987 til «emigrasjon» til Steinsland, Vest-Agder, hvor Runa hadde slått seg ned. Her bodde de i mange år, men kom tilbake til Lakselv hver eneste sommer, inntil savnet etter Lakselv ble for stort. I 1995 flyttet de tilbake, til kommunal bolig på Smørstadbrinken, og fant seg vel til rette i miljøet igjen, så som i Pensjonistforeningen og Helsesportuka. Hytta på Akkøy og «Bua» i Kolvik ble samlingssteder som tidligere, selv om det kunne bli liten plass når Berit, Runa og Stål med/uten barn kom på sommerbesøk.

Far døde den 16.5.2012 og mor ble alene i huset på Smørstadbrinken inntil hun fikk leilighet på Porstun i 2015. Der bor hun nå og har det bra i trygge omgivelser og får godt stell.

Vi er alle stolte av vår mor og veldig glad for at vi kan feire 100-årsdagen din sammen med slekt og venner på «Antikstore» her i Lakselv. Gratulerer hjerteligst med dagen, mor!

Artikkeltags